«Ein idiot på tur» er en reisedokumentar som handler om
ulike kulturmøter og hvor annerledes verden kan oppfattes. Karl Pilkington fra
England er en turist som blir sendt på tur rundt om i verden for nye
opplevelser, både gode og de litt mindre nødvendige..
Karl er litt «annerledes» enn mange andre turister, han synes det er veldig ubehagelig å være utenfor komfortsonen sin og alt utenom «det vanlige» gjør han usikker og ukomfortabel. Han er virkelig ikke glad i utfordringer. Karl er full av fordommer ovenfor det han møter og er veldig skeptisk til nye kulturer, kontekster, tro, normer og regler.
I løpet av serien reiser Karl til mange ulike land og i en av episodene reiser han til Kina, hvor han blant annet skal få oppleve den kjente kinesiske muren og deres verdier.
Karl er litt «annerledes» enn mange andre turister, han synes det er veldig ubehagelig å være utenfor komfortsonen sin og alt utenom «det vanlige» gjør han usikker og ukomfortabel. Han er virkelig ikke glad i utfordringer. Karl er full av fordommer ovenfor det han møter og er veldig skeptisk til nye kulturer, kontekster, tro, normer og regler.
I løpet av serien reiser Karl til mange ulike land og i en av episodene reiser han til Kina, hvor han blant annet skal få oppleve den kjente kinesiske muren og deres verdier.
I forkant av turen til Kina, har Karl oppgjort seg noen
tanker om hvordan han tenker at det er der og hvordan han «vil» at det skal
være. Han har klart dratt på denne reisen med mange fordommer, men disse endres
nok litt underveis av turen. Han er trangsynt og klarer ikke helt å se meningen
med mange av de nye tingene han opplever. Dette er en av de viktigste grunnene
til at han skal bli med på denne reisen, nemlig å kanskje endre synet på
verden.
Helt i starten forteller Karl hva han tenker om Kina og
deres tradisjoner. Han forteller at dette er stedet han er mest engstelig for å
dra til, befolkningen der er så annerledes. Hans fordommer kommer godt frem,
han har ikke noe godt forhold til Kina (enn så lenge..)
Man kan si at Karl går inn med et etnosentrisk kulturforståelse av Kina, han setter sitt eget folk og tro i sentrum og vurderer de andre ut ifra denne synsvinkelen. Dette kan være noe av grunnen til at han går inn med negative tanker og holdninger om Kina, det er annerledes enn hans eget.
Man kan si at Karl går inn med et etnosentrisk kulturforståelse av Kina, han setter sitt eget folk og tro i sentrum og vurderer de andre ut ifra denne synsvinkelen. Dette kan være noe av grunnen til at han går inn med negative tanker og holdninger om Kina, det er annerledes enn hans eget.
Alle har et eget verdensbilde, også Karl Pilkington. Han har
dannet sitt ut fra sine omgivelser, fra foreldre og søsken og gjennom andre
mennesker. Verdensbilde brukes til å forklare meningen med livet og forholdet
mellom andre mennesker og det er ved dette verdensbilde det formes verdier og
normer. Kulturfilteret er brillene vi ser verden gjennom og det kan være
vanskelig å «ta av» seg disse brillene for å analysere det rundt oss. Brillene
er med på å påvirke hvordan Karls verdensbilde ser ut.
Karl har ikke veldig stor forståelse for den kinesiske
kulturen og tradisjoner, men det virker som han heller ikke vil forstå. Ta
bokstaver og lesing som eksempel. Fordi de har helt andre tegn og leser bøker
på en annen måte enn han selv, liker han ikke deres måte. Hans lille forståelse
av symbolene, bokstavene og leseretning gjør at han får en negativ holdning til
deres vaner. Dette er igjen med på å vise at omgivelser preger verdensbilde.
Fordi Karl er vant til å se engelske, «vanlige» bokstaver og leser fra venstre
mot høyre, får han en mening om den kinesiske. Hans mening om omgivelsene blir
vurdert ut ifra hans egne ferdigheter og forståelse.
For å klare å forstå tankegangen hos mennesker i en annen
kulturell kontekst, er det viktig å sette seg inn i verdensbildet generelt.
Verdensbilde er ofte preget av religiøse oppfatninger og spesielt de store
verdensreligionene som buddhisme, kristendom og hinduisme har stor påvirkning
på verdensbilde. Det er derfor viktig å også sette seg inn i religionen i de
omgivelsene du befinner deg i, her kan du finne mange svar på deres
verdensbilde.
Konteksten i denne episoden hvor Karl reiser til Kina, er veldig forskjellig fra den konteksten han er vant til. Her er mange mennesker, mye lyd, mange lukter og mindre plass er naturlig del av konteksten. Dette er omgivelsene kineserne lever med i hverdagen, men for Karl er dette en mer unaturlig levemåte. Konteksten gjør at han «ser» deres kultur bedre og får en ordentlig opplevelse av hvordan de lever. Uten konteksten på reisen (og i filmen) kunne han jo bare ringt til en person i Kina og spurt hvordan det var der. Det blir ikke det samme uten konteksten…
Det er de sosiale faktorene som gjør at vi blir sosiale og
kan kommunisere med andre mennesker. Fellesskapet vi har med andre mennesker
gjør at vi blir tilegnet en kultur. Dette er ikke medfødt, for hvordan vi kler
oss, spiser, kommuniserer med ord og ansiktsuttrykk er lært. Alt hvordan vi
oppfører oss kommer an på de sosiale faktorene og konteksten. Når Karl besøker
Kina, skjønner man godt at Karl har oppvokst i en helt annen kontekst med andre
sosiale faktorer, verdier og tradisjoner enn kineserne. Deres vaner som for
eksempel å gå på do i et «hull» i bakken, blir veldig ukomfortabelt for han.
Karl har tilegnet seg egne vaner og forventninger, det skal jo være et
ordentlig toalett om man skal på do! De sosiale faktorene kan også misforstås
om man ikke deler samme normer og verdier. Da Karl smile til kineserne, smilte
de ikke tilbake. Dette kan oppfattes som frekt og overlegent av andre, mens for
kineserne som har vokst opp og lært dette fra de var barn, er det helt naturlig
å ikke smile til fremmede folk på gaten.
Kommunikasjon er en stor del og en utrolig viktig del i
møtet med nye kulturer. Hvordan man gjør seg forstått og hvordan man bruker
tidligere kunnskap og erfaring, er viktig å få med. Slik jeg ser det, tolker
Karl den kinesiske kulturen på sin måte, ut ifra sine relasjoner. Blant annet
når han skal få spådd sin fremtid, er han skeptisk. Dette er en vanlig og
viktig tradisjon i Kina, men for Karl har dette ingen betydning. For at han
skal bli «fri» fra sine tidligere synder,
må han skrive tre ting han angrer på. Disse tre lappene skal legges på ulike
steder i landet, ett på fjellet, ett i havet og en skal brennes. For kineserne
er dette en viktig del av det å bli tilgitt, mens for Karl virker det bare
rart. Likevel tar han hensyn til deres tro og tradisjoner, og utfører det. Med
dette får han kanskje ett bedre og bredere syn på den kinesiske kulturen. Det
blir kanskje lettere å forstå deres tankegang og å akseptere hvorfor de gjør om
de gjør.
Noe av det første Karl legger merke til når han kommer til
Kina, er deres kommunikasjon. På grunn av ulike sosiale faktorer, kommuniserer
ikke Karl på lik måte med dem. Om han smiler, får han ikke et smil tilbake og
heller ikke noe tegn til ansiktsuttrykk. Dette gjør at han tidlig på reisen
forstår at kommunikasjonen kommer til å bli vanskelig. De kommuniserer ikke en
gang på lik måte. Han går også inn med dårlig holdninger til deres
mat-tradisjoner. Blant annet er han ingen fan av oransje kylling og insekter ser
han ikke på som mat. Når han ser at de spiser insekter og små fostre fra egg,
blir han helt fra seg. Han skjønner at det er han som sitter og spiser
potetgull som skiller seg ut der, men for han er dette veldig merkelig. Det er
ikke i nærheten av hva han er vant til. Karl får også vite at han skal besøke den
kinesiske muren, da blir han glad. Han har store forventninger til det
historiske stedet, men blir fort skuffet og negativ når han kommer dit. Fordi
muren har blitt restaurert beskriver han den som «en helt vanlig mur». Alle disse eksemplene er med på å vise at
Karl har et trangt syn. Hans verdensbilde er ganske lukket og han er ikke så
åpen for å tilpasse og bli kjent med nye kulturer.
Det er også viktig å få med at individuelle faktorer er med
på å bestemme forventningene vi har og tolkningene vi gjør. Karl observerer og
danner seg et inntrykk av Kina og den kinesiske kulturen. Det er også slik at
følelser kan gi forskjellige uttrykk i forskjellige kulturer og det kan også
være store forskjeller innen en kultur. For en som kommer utenfra, som Karl, er
det ikke alltid like lett å forstå hva som menes med de ulike
følelseuttrykkene. For Karl var det vanskelig at de undertrykket følelsene
sine for å beholde fasaden og ikke vise for mye. Hvertfall ikke hvis de ikke
kjente Karl godt, noe de jo ikke gjorde fordi han var turist.
I en høykontekst ligger det like mye i det som ikke blir
sagt, som i det som blir sagt. Her er det mest omgivelsene som betyr noe. I en
lavkontekstkultur derimot har konteksten mindre betydning, her ligger det mer i
det som blir sagt. Denne teorien om høy- og lavkontekst kan hjelpe oss med å
forstå situasjonen til Karl. Fordi han og innbyggerne i Kina ikke deles felles
erfaringer, må han kommunisere på en annen måte. Han må være tydeligere og alt
han sier har veldig stor betydning. Dette er en lavkontekst kommunikasjon,
nettopp fordi de ikke deler felles erfaringer og det er det som blir sagt som
det blir lagt vekt på. Ved en høykontekst-kommunikasjon trenger man ikke å
forklare nøye og være tydelig i alt man sier, her ligger mye av det man vil ha
frem i felles erfaringer og konteksten. Jeg tenker at på reisen til Karl er det
ikke like mye av dette, han må få informasjon og forklare ved hjelp av språket,
informasjonen ligger ikke i konteksten!
Kort oppsummert kan man si at sosiale faktorer, verdensbilde
og kontekst har veldig mye å si når en turist kommer til et nytt land. Disse
faktorene er med på å bestemme hvilke forventninger du har og hvordan du
opplever stedet. En turist kan forstå et nytt samfunn på helt ulike måte enn
innbyggerne som allerede bor der. Alle turister bærer med seg en bagasje med
forventinger, holdninger og verdier. Dette preger hvordan turisten opplever
samfunnet og kan både ha en positiv og en negativ virkning. Det man hvertfall
kan konkludere med er at alle har et eget verdensbilde og en egen bagasje som
hjelper deg til å tolke en ny kontekst og situasjon. For Karl Pilkington ble
overgangen fra en engelsk kultur og kontekst, til en kinesisk kontekst med
deres tradisjoner, for stort. Likevel var det noe som overrasket positivt,
nemlig Kung Fu. Han synes dette var veldig slitsomt, men også interessant og
gøy å prøve. Det virket her som om Karl
faktisk klarte å forstå og like litt av den kinesiske kulturen.
Kilder:
