Stian Blipp intervjuer tre kjente skuespillere!

http://www.tv2.no/underholdning/senkveld/video/?progId=810860

Dette intervjuet ble gjort i programmet “Senkveld med Thomas og Harald” dette året. Stian Blipp intervjuer skuespillerne Cameron Diaz, Leslie Mann og Kate Upon. De tre stjernene spilte i år inn filmen «The Other Woman» som er en romantisk komedie.

Det morsomme med dette intervjuet er at Thomas og Harald har gitt Stian Blipp en liten utfordring. Han får nemlig ikke se spørsmålene han skal stille før han sitter i samme rom som de tre stjernene. Han får en konvolutt som han skal åpne når han sitter sammen med skuespillerne og han må si det som står i brevet. Dette gjør intervjuet morsomt og spontant, Blipp får ikke selv velge hva slags og hvordan han skal stille spørsmålene…

Intervjuet foregår på engelsk, men dette skaper ingen problemer. Både intervjueren og de tre stjernene forstår hverandre uten problemer og språket kommer godt frem. I intervjuet er det mye humor og latter, dette skaper en «lett» og god stemning. Selv om det er store kulturelle forskjeller når det gjelder humor, virker det som om Blipp og de tre stjernene har samme form for humor og forstår hverandre godt. Ta for eksempel når Blipp skryter av at han er kjent i Norge og spør Cameron Diaz hvor kjent hun er. Da kunne de forstått og tolket dette feil og på en negativ måte, men som Stian Blipp mener med det, tar de det med et smil. De bare ler av det og tuller tilbake! Siden det er et intervju og spørsmålene har blitt bestemt på forhånd blir språket litt formelt og han sier for eksempel «Hei» og introduserer seg selv etter en liten stund utover i intervjuet, fordi han skal snakke med en av de andre damene. Likevel, på grunn av bruk av humor og skryting, blir ikke intervjuet anspent, men heller behagelig og naturlig. Det at Stian Blipp «skryter» av seg selv og sine talenter skaper en god, behagelig, naturlig og morsom stemning. Man får en følelse av at alle i rommet trives, selv om det kanskje til tider blir litt pinlig for Blipp…
I samtalen mellom de to partene, er det noen regler for når og hvordan en skal ta ordet i samtalen. Dette kalles turskifte og blir brukt en del under dette intervjuet. Stian Blipp starter hele samtalen med å stille spørsmål, mens skuespillerne svarer. Dette fortsetter hele veien, det er jo sånn intervjuer skal være..

Alle i intervjuet snakker engelsk, men man hører at de to partene ikke kommer fra samme sted. De tre amerikanske stjernene har en amerikansk dialekt og selv om Stian Blipp også snakker amerikansk-engelsk, har han en mer norsk-engelsk dialekt. Han er snakker bra engelsk og bruker språket godt, men sammenlignet med amerikanerne forstår man at han ikke kommer fra Amerika slik som dem.
Siden det verken ropes eller hviskes i intervjuet, er det et vanlig tonelag som blir brukt. De snakker tydelig med normalt støynivå, men på grunn av TV og mikrofoner hører vi de forskjellige stemmene ekstra tydelig og ikke like mye av det rundt (konteksten).

Jeg tolker i intervjuet slik at det blir brukt to typer språkmodeller. Den ene er sløyfemodellen som brukes dersom det ikke er hva man sier som teller mest, men måten det blir sagt på og omstendighetene rundt samtalen eller kommunikasjonen. Stian Blipp stiller og sier kanskje noen ting de tre stjernene kunne blitt fornærmet for, men på grunn av hvordan han sier det og omstendighetene rundt tar de lett på det og ser humoren i det. Et eksempel er når han sier han er blitt kåret til Norges mest sexyest mann. De kunne fort da sett på han som veldig selvopptatt. Den andre modellen jeg mener har blitt brukt er spiralmodellen. Denne blir brukt i liten grad, men på grunn av mye tull og humor, tenker jeg den må være med. I intervjuet er det ikke kun sakens kjerne som snakkes om, men også andre ting. Hovedsaken blir «flettet» inn underveis i samtalen.

Dette intervjuet hvor Stian Blipp møter de tre kjendisene Cameron Diaz, Leslie Mann og Kate Upon skaper et godt inntrykk av både Blipp og skuespillerne. På grunn av mye humor og selv-ironi blir det en lett stemning og et intervju man faktisk kan sitte å se på. Den verbale kommunikasjonen foregår på en god måte som fører til at det blir gøy å se på. Hvordan man uttrykker seg, tonelag og språket har virkelig stor betydning for hvordan man blir oppfattet. Det er viktig å tenke på konteksten og situasjonen for å ikke bli misforstått og kulturavstander er også viktig å ta hensyn til. I intervjuet var det tydelig humor fra start til slutt, dette mye på grunn av små kulturforskjeller og en seriøs, men avslappende kontekst.

 

 Kilder:

http://imbo.vgtv.no/users/vgtv-stage/images/41c950a122e6da8ec78faf2ebee04a1d.jpg?t%5B%5D=1280x720

 

"Borat" - en film om kulturmøter

Filmen “Borat: Cultural Learnings Of America For Make Benefit Glorious Nation Of Kazakhstan” er en britisk komedie fra 2006, hvor Sacha Baron Cohen har hovedrollen. Filmen handler om Borat, en kasakhstansk journalist, som drar til USA for å lage en dokumentarfilm om livet der. Hans ønske er å øke den kulturelle forståelsen og møte «vestens» hverdag.

Filmen baserer seg på kulturmøter og kommunikasjon med andre mennesker. På grunn av overdrivelse har filmen skapt sterke reaksjoner rundt om i verden. I filmen blir Kasakhstan fremstilt på en negativ måte og deres kultur, normer og verdier kan man si blir latterliggjort. Kasakhstanske myndigheter har ikke blitt veldig begeistret for filmen. De mener Borat fremstiller folk fra Kasakhstan «..som et alkoholisert folkeslag som elsker å slå kuer». Faktisk provoserte filmen kasakhstanske myndigheter så mye at ifølge nettsiden utrop.no, trues regissøren og skuespilleren med anmeldelse. Talsmannen for utenriksdepartementet i Kasakhstan uttaler til Sky News: «Vi ser på komikerens oppførsel som ytterst uakseptabel». I tillegg har Russland forbydd å vise komedien, dette på grunn av store overdrivelser. Men hvorfor er det så sterke reaksjoner på filmen? Hva gjør at folk reagerer så kraftig på den?
For mange handler reaksjonene på filmen om overdrivelse. Det er Kasakhstan og Borat som blir fremstilt som «annerledes» og negativt, dette fordi kulturen deres er så annerledes fra vår hverdag. Man kan si at den kasakhstanske kulturen blir gjort narr av, latterliggjort. På grunn av deres motstridende normer og regler i forhold til USA, er det de som virker «rare».
Normer og verdier (kulturforskjeller) er veldig sentralt i filmen. Borat fra Kasakhstan har helt andre normer og verdier enn vesten og vi ser i filmen hvordan deres skikker bryter med det vestlige samfunnet. Ta som eksempel at han ser på kvinner som mindre verdige, han er for dyremishandling og prostitusjon er helt vanlig. Disse holdningene motstrider vestens og flere av holdningene/normene er også ulovlig i vesten. Kanskje er det nettopp dette som gjør at det er Kasakhstan og ikke vesten som blir latterliggjort?

Den verbale kommunikasjonen i filmen er varierende. Borat bruker et direkte språk, han sier alt han tenker og mener. Han bruker mange «uvanlige» ord for de i vesten og talemåten hans er ikke av den høfligste typen. Amerikanerne derimot bruker et litt mindre direkte språk. Tar man middelklassen som eksempel bruker de et veldig «pent» og høflig språk og banneord blir ikke like mye brukt. Dette viser igjen et skille på to kulturer med ulike holdninger.
Interkulturell kommunikasjon er sentralt og det oppstår gjennom hele filmen. Dette er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Her blir det utvekslet tegn og meldinger. Under interkulturell kommunikasjon kan man også snakke om tverrkulturell kommunikasjon. Dette er kommunikasjon på tvers av kulturene og man bruker dette ofte når man skal sammenligne ulike måter å snakke på i de forskjellige kulturene. Den interkulturelle kommunikasjonen ender i filmen ofte med en misforståelse eller konflikt.

Kan kulturelle bakgrunner «unnskylde» adferden til Borat?
Gjennom vestens kulturfilter blir hovedpersonen sett på som en unormal, rasistisk person uten sosiale antenner. Borat gjør ting de i vesten mener er slemt, men hovedpersonen har ikke som baktanke å gjøre noe slemt. På grunn av sin kulturelle bakgrunn har han en bestemt adferd og han gjør det han mener er riktig i forhold til sin kultur. Et eksempel på dette er når Borat møter en mørkhudet politiker. Han kaller politikeren for «sjokolademann» og for andre rundt blir dette oppfattet som rasistisk, selv om det fra Borat sitt kulturfilter ikke er noe galt i uttrykket. Kulturfilteret til Borat er på de fleste områder helt ulikt fra Amerikanernes og dette er med på å skape misforståelser og konflikter. Gjennom kulturfiltermodellen ser man at konteksten ikke har så mye å si for adferden til Borat. Han oppfører seg likt uansett setting og det rundt har ikke like mye å si for hvordan han oppfører seg og behandler andre.

Amerikanerne spesielt bruker etnosentrisme. De vurderer Borats samfunn og kultur ut i fra sitt eget og de tar utgangspunkt i deres egne normer, verdier og regler når de bedømmer andre (Borat).
Sett fra Amerikanernes side er den beskrivende kulturforståelsen som blir brukt. De har ingen forkunnskaper om kulturen og prøver heller ikke hardt å forstå hans kultur. De dømmer han kun etter det de hører og ser. Derfor bruker de den beskrivende kulturforståelsen. Vi seere bruker mer av den dynamiske kulturforståelsen. Vi prøver å forstå den andre kulturen og vi ser at den har egne normer og regler. Vi som seere får et bedre innblikk i hvordan kulturen til Borat er gjennom filmen og det er derfor lettere for oss å forstå hvorfor han oppfører seg slik han gjør. Vi blir bedre kjent med både hans hjemland og kultur, men allikevel tenker vi på han som litt annerledes enn oss.
Vi finner også ulike stereotypier i «Borat». Amerikanere, homofile, kvinner, muslimer og jøder blir satt i egne bås. Jøder blir kategorisert som en egen gruppe mennesker og holdningen er negativ. Borat og kameraten fra Kasakhstan tror alle jøder er fæle og slemme, dette ser man når de skal overnatte hos et eldre ektepar som er jøder. De blir servert mat og drikke, men tror dette er gift. Med en gang det kommer et par småkryp inn på soverommet deres, tror de at det er en form for bestikkelse av jødene. Amerikanerne derimot ser på alle muslimer som terrorister, de med mørkt hår og skjegg blir satt i en egen bås. Kvinner er også en egen stereotypi. For Borat har alle kvinner hjerne som et ekorn og de har ikke like rettigheter som menn. Man finner flere ulike stereotypier i filmen og mange av disse er negativt ladet.

De sterke reaksjonene på filmen kan også komme av at komedien har et litt annerledes budskap enn de fleste andre moderne filmene. En total kulturkræsj blir vist frem, det blir tatt opp hvordan vi mennesker reagerer og tilpasser oss nye kulturer. Kanskje starter filmen en tankeprosess hos oss mennesker om hvordan vi faktisk behandler nye, annerledes kulturer. Hvordan vi reagerer og om vi tar dem imot med åpne armer eller om vi har fordommer og faktisk ikke vil bli kjent med den nye kulturen. At folk er «redde» for nye, ukjente kulturer og stenger de litt ute kan være en av grunnene til de sterke reaksjonene på filmen. Her blir det faktisk vist frem hvordan dagens samfunn fungerer og hvordan Amerikanerne spesielt tar imot og ser på de nye kulturene i samfunnet. Amerikanerne blir i filmen fremstilt som ganske fordomsfulle og negative til den kasakhstanske kulturen. De har en beskrivende kulturforståelse og det er vel kanskje derfor det er reaksjoner? Folk tenker ikke over det selv, men virkeligheten blir vist frem i komedien, bare litt på kanten og på en overdrevent måte…

Så kan man begynne å snakke om det er riktig med de kraftige reaksjonene og kritikken. På mange måter er filmen satt såpass på spissen at ja, det er lov å reagere. Mye overdrivelse og tull fra begge parter fører til en litt useriøs holdning til filmen. Dette skaper igjen en litt negativ holdning til filmen. Den prøver å få frem et budskap, men noen mener det kanskje er blitt gjort på feil måte…
Samtidig prøver filmen å få verdens befolkning til å inse virkeligheten. Den setter ting på spissen nettopp for at folk skal se meningen. Budskapet hadde ikke vært lite klart dersom det ikke hadde vært brukt like mye overdrivelser og humor. Det er også viktig å få med at de sterke reaksjonene kanskje kommer på grunn av et litt «ømt» punkt. For mange er dette med kulturmøter rart, men det er vel kanskje på tide å begynne å ta til seg slik informasjon som vi får fra filmen. At vi må begynne å tenke på hvordan vi faktisk behandler og ser på andres kulturer og ikke bare bruke etnosentrisme.

Filmen handler om og viser hvor ille ulike kulturmøter kan bli. Eller hvordan det kanskje ikke er? Det som er viktig er at filmen får oss til å tenke, tenke på hvordan ulike kulturmøter er. Er filmen satt på spissen eller kan det faktisk skje slike kulturkræsj i virkeligheten?
Borat handler mye om kulturforståelse og hvordan oppfatning man har av andre. Selv om den er satt på spissen, skaper det reaksjoner. Filmen kan være med på å gi innspill til hvordan kulturmøter kan være (og ikke burde være) og vi kan til og med kanskje lære noe viktig av den?
Jeg syntes Borat er en bra film som viser hvordan to kulturmøter kan bli. Selv om den er overdrevent, mener jeg at det er slik den får frem budskapet sitt. Overdrivelsene gjør at vi lettere skjønner og kan se ironien i filmen, men allikevel vet vi at en liten (og kanskje større enn vi tror) del av den er virkelighet. Kulturmøter skjer hver dag, det er ikke bare alle som tenker over det i hverdagen!

Kilder:
http://www.utrop.no/11897
http://www.vg.no/rampelys/film/filmanmeldelser/alvorlig-morsom-film/a/147540/
http://no.wikipedia.org/wiki/Borat:_Cultural_Learnings_of_America_for_Make_Benefit_Glorious_Nation_of_Kazakhstan

http://ia.mediaimdb.com/images/M/MV5BMTk0MTQ3NDQ4Ml5BMl5BanBnXkFtZTcwOTQ3OTQzMw@@._V1_SX640_SY720_.jpg
http://www.aceshowbiz.com/images/still/borat01.jpg