Kronprinsens tale til barna på FN-dagen!

Haakon Magnus er kronprinsen av Norge og han han i flere år engasjert seg innen FN organisasjonen. I 2003 ble han utnevnt til goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram, hvor han har fokusert spesielt på fattigdomsbekjempelse og FNs tusenårsmål. Dette er åtte mål som det internasjonale samfunnet har forpliktet seg på å oppfylle innen 2015. Kronprinsen har holdt foredrag både i Norge og utlandet, og i denne talen på FN-dagen holder han talen for unge barn. Jeg valgte å fokusere på akkurat denne talen, nettopp fordi den har et så utrolig viktig budskap og poeng, men likevel blir den holdt for unge skolebarn. Kronprinsen har valgt å inkludere skolebarn i Norge, slik at de også kan forstå hvordan andre barn i verden har det og hvor heldige de selv faktisk er. Det at avsender er kronprinsen, tror jeg gjør at mottakeren (barna) følger godt med. Talen foregår på nasjonalteateret, sammen med mange andre aktiviteter der. Situasjonen er litt spesiell, mottakeren skal både feire FN-dagen, men også forstå og lære om andre barn i verden som ikke har det like lett som oss i Norge.

Kronprinsen åpner talen med å henvende seg til barna i salen. Han starter med å stille et spørsmål, dette får barna til å følge med fra starten. Videre prøver han å få barna engasjert, han starter hele talen sin med en lek. Han får dem til å følge med og ha det gøy. Denne leken skaper en lattergod og bra stemning i lokalet, den gjør talen spennende. Selv om kronprinsen har valgt å ha en lek med mottakerne, har leken en betydning for hans budskap. Den får barna til å innse hvor mange av de her i Norge som faktisk får gå på skole og har rent vann i springen hjemme, mens i andre land er det ikke slik. Det at han sammenligner mulighetene til barna i Norge med barn i andre fattige land, gjør at barna forstår alvoret. Gjennom hele talen snakker han til barna og fokuserer på mottakeren. Denne leken tar han med seg gjennom hele talen, noe som ikke gjør den kjedelig for mottakeren (som er barna). Han avslutter talen med å gratulere FN med dagen. Han får med seg publikum til å rope «gratulerer med dagen FN», dette gjør at barna føler seg inkludert og betydningsfulle. Etter gratulasjonen klapper han for gratulasjonen til FN og for barna, dette viser at han er engasjert i arbeidet sitt. Hans ønske er å få barna til å forstå den viktige betydningen av FN i verden.

Temaet i talen til kronprinsen er utrolig viktig og seriøst. Den handler om å bekjempe fattigdom og gi alle barn i verden like muligheter. Budskapet hans er at alle kan hjelpe de barna i verden som ikke har det like godt som de her i Norge, bare ved å dele og støtte FN. Ved å stå sammen er man sterkere og ved å dele med hverandre, kan man hjelpe mange. Han forteller om FN sitt viktige arbeid og prøver å engasjere barna til å hjelpe andre.

Kronprinsen har valg å bruke en enkel stil under talen sin. Han bruker et enkelt språk, hvor han klart og tydelig får frem det han ønsker. Grunnen til at avsender har valgt å bruke en enkel språkstil er nok at mottakeren er barn. For at talen ikke skal bli kjedelig og for at de skal forstå, må språket være på «nivå» med dem. Dette gjør at barna føler seg inkludert og betydningsfulle når de hører på talen. Forholdet mellom innholdet i talen, komposisjonen, stilen og utføringen av talen er veldig passende og godt planlagt. Kronprinsen har tenkt på mottakeren da han skrev talen, likevel har han klart å få frem et viktig budskap. Det at talen foregår på nasjonalteateret gjør at barna tar det veldig seriøst og oppfører seg ordentlig, likevel skaper avsender en avslappet og god stemning når han holder sin tale.

Kronprins Haakon har kledd på seg ut ifra situasjonen og budskapet. Han har på seg dress, dette får han til å virke seriøs og ordentlig. Han bruker noe manus underveis i talen, men dette kun for å få stikkord. Han snakker tydelig og gestikulerer. Dette kroppsspråket får han til å virke engasjert, det han holder tale om er noe som betyr mye for han.

Retorikk handler om kunsten å overbevise. Man ønsker å videreformidle, overbevise og lære andre ved hjelp av ulike metoder. Retorikk handler om argumentasjon. Hva man sier og hvordan man sier noe, kan bestemme om du som avsender virker troverdig og overbevisende eller ikke. Kronprinsen i sin tale spiller på mottakerens følelser og prøver å vekke følelser hos mottakerne. Ved hjelp av leken, sammenligner han barnas egne muligheter og tilgang til et hjem og rent vann, med barn i andre land som må gå mange kilometer for å få noe vann. Han prøver å få mottakeren til å forstå hvordan andre barn i verden har det og ved hjelp av dette spiller han på mottakerens følelser og samvittighet. Han bruker veldig mye av det retoriske virkemidlet patos i talen sin. Han henvender seg direkte til mottakeren og fellesskaps-argumentasjon blir også brukt. Det retoriske virkemidlet etos blir kommer også frem. Senderen er troverdig, kronprinsen er en seriøs person som lenge har jobbet i FN. Argumentasjonen er logisk og det han sier er relevant, man forstår fort at kronprinsen mener det han sier i talen sin.

 Kronprinsens tale til barna på FN-dagen er et godt eksempel på en tale som appellerer til barn. Han har tenkt ut hvordan han best kan engasjere barna og hvordan han må bruke språket for å nå best mulig ut til dem. Hans engasjement og kunnskap om temaet gjør at avsender virker troverdig og overbevisende. At han henvender seg direkte til publikum og inkluderer dem skaper igjen et godt forhold mellom sender og mottaker. At avsender er engasjert og bryr seg om innholdet og budskapet i teksten, har veldig mye å si for hvordan en tale tolkes. Det er vel ingen som synes det er spennende og givende å høre på en tale hvor avsender står rett opp og ned og leser av et ark? Engasjement, kunnskap og presentasjonsform (actio) har veldig mye å si for om en tale eller et foredrag klarer å overbevise mottakeren. Uten disse vil nok ikke mottakeren bli «fanget» slik en burde bli! 

Kilder
https://www.youtube.com/watch?v=f59HdXItkuo
http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=83549
http://i.ytimg.com/vi/f59HdXItkuo/maxresdefault.jpg

"Thank you for smoking"

«Thank you for smoking» er en satirisk film, noe som vil si at filmen kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunnet, politikk og tanker i samtida på en humoristisk poengtert måte. Det blir brukt ironi, grove overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter. Den ble lagd i 2006 og er regissert av Jason Reitman. Tittelen er basert på det mye brukte utsagnet «Thank you for not smoking».

Det finnes både helter og skurker i denne filmen. Nick Naylor er hovedpersonen i filmen og han jobber innen sigarett industrien. Hans jobb er å overbevise folk om å røyke og få røyk til å bli fremstilt i et godt lys. Naylor argumenterer vekk mange av de farlige bivirkningene og det dårlige med å røyke, dette er en av grunnene til at han kan bli sett på som skurken i filmen. Selv om både han og vi i dag vet at det er farlig å røyke og mange får bivirkninger av det, argumenterer og reklamerer han for sigarettene. Utover i filmen blir vi bedre kjent med Naylor og vi får se at det også finnes en helte-side ved han. Ikke bare reklamerer og overbeviser folk om å røyke, han vil også gjøre jobben sin bra. Han er flink til å argumentere og overbevise mennesker, noe som gjør at han klarer å gjøre jobben sin bra. Han blir også fremstilt som en helt fordi han tilbyr mennesker det mange ønsker, nemlig sigaretter. Han sier at de selv kan velge, men at man også må kunne «leve livet».
I starten av filmen blir både Nick Naylor og sigarett industrien fremstilt som skurker, mens de som jobber mot sigaretter blir fremstilt som helter. Under et talkshow i starten av filmen, kommer dette godt frem. Her er begge parter med på showet, de skal begge forklare seg. Nick Naylor forsvarer sigarett industrien og sin business, mens de som jobbet mot dette skal få frem sitt budskap. For å få frem budskapet sitt best mulig, er det en kreftsyk tenåringsgutt med. Han har tidligere røyket og de vil at han skal være et bilde på hva røyk kan føre til. Dette gjør at alle synes synd på gutten og henger seg på de som motarbeider sigaretter.

Det finnes ulike etiske utfordringer i løpet av denne filmen. Blant annet hovedtema som er røyking, er et litt vanskelig etisk spørsmål. Det kan være vanskelig å skille på hva som er rett og galt, dette skaper noen etiske utfordringer. Er det noen ganger greit å gå over grensen for å lykkes eller skal man alltid ta hensyn til andre etiske utfordringer?
Det at Naylor reklamerer for røyk er kanskje ikke rett i seg selv, men folket vil jo ha det. Dette gjør på en måte det gale, rett. Personene i filmen har ulike verdier og tanker, blant annet rundt røyking. Dette skaper ulike etiske utfordringer som for eksempel om det er riktig å reklamere og påvirke andre til å røyke dersom man vet at det er farlig. En annen etisk utfordring er hvordan man kan få hjelp av andre mennesker, uten å utnytte dem. I filmen blir hovedpersonen Nick utnyttet av en søt, ung reporter. Han stoler på henne og tror det er noe mer mellom dem, mens hun bare bruker han for å få en bra artikkel og fremheve seg selv.

Retorikk handler om kunsten å overbevise. Etos, patos og logos er ulike måter man kan argumenterer på, disse blir brukt i filmen. Helt i begynnelsen av filmen blir det fortalt om en forsker som skal finne en sammenheng mellom kreft og sigaretter. Forskeren påstod at han var så flink, at han kunne motbevise tyngdekraften. Dette gjør eksperten mindre troverdig, vi vet jo at tyngdekraften finnes. Ved å påstå at han kan motbevise tyngdekraften, svekker han troverdigheten, altså etos. Siden sender er en forsker og ekspert, gjør det argumentasjonen mer troverdig og til å stole på. Likevel fører situasjonen med å motbevise tyngdekraften til at troverdigheten blir svekket.
I løpet av filmen blir det også brukt patos. Patos handler om å spille på mottakerens følelser og er lukket argumentasjon. Eksempel på bruk av patos er i starten av filmen, da en kreftsyk gutt blir tatt med på et talkshow. Tenåringen skal fortelle sin historie og være med i talkshowet for å «vekke» publikum. Dette spiller på mottakerens (Tv-seere og publikum-) følelser og skaper sympati med de som er mot sigaretter. De aller fleste synes synd på den kreftsyke gutten og støtter motparten til sigarett industrien. Nick Naylor, som skal sitte ved siden av den kreftsyke tenåringen og argumentere for sigaretter, blir fremstilt som skurken. Naylor henvender seg ofte direkte til forbrukerne og publikum, dette er typisk patos.
Logos blir ikke like mye brukt som etos og patos i filmen. Logos handler om direkte eller åpen argumentasjon, det er det saklige som skal bli fremstilt. Når Nick Naylor argumenterer for sigaretter, spiller han mer på mottakerens følelser og behov. Han bruker ikke så mange argumenterende ord som «fordi», han velger heller å bruke patos. De som er imot sigaretter derimot, bruker mer logos. De bruker direkte argumentasjon som «man burde ikke kjøpe sigaretter fordi..». Dette er en direkte argumentasjon til forbrukerne og de spiller mer på det saklige og fornuftige, enn på mottakerens følelser. Ved at de bruker logos forstår man raskt at det er argumentasjon, det er tydelig at de prøver å argumentere for eller mot noe. Ved Nick Naylor sin argumentasjon derimot, må man tenke mer for å forstå at han argumenterer. Argumentasjonen hans er mer skjult.

«Om du argumenterer rett, kan du aldri ta feil» sier Naylor tidlig i filmen til sin sønn. Denne replikken tror jeg beskriver godt hvor mye argumentasjon har å si. Hvilken type argumentasjon man velger og hvordan man gjennomfører den, har mye å si for hvordan man blir tolket. Det er ikke alltid budskapet eller det du argumenterer for har så mye å si, det er mer argumentasjonen som teller. Hvordan du får argumentert og fremstilt din mening har mye å si for hvordan mottakeren tolker deg. Dersom man argumenterer godt nok, vil det være vanskelig å klare å argumentere mot. Det er viktig å vurdere situasjonen og konteksten før man begynner å argumentere. Burde man bruke saklig og åpen argumentasjon eller spille på mottakerens følelser? Replikken beskriver godt hvordan Nick Naylor ser på og forholder seg til jobben sin. Han er positiv og tror at alt går, bare man argumenterer riktig. Selv har Naylor valgt å spille mest på mottakerens følelser, dette fordi han er best på slik argumentasjon og det gir best effekt fra hans side. Helt i starten av filmen er det litt vanskelig å forstå hvorfor Naylor argumenterer for sigaretter, alle vet jo at det er farlig. Han argumenterer for noe også han selv vet er skadelig, men måten han gjør det på gjør det «riktig». Denne replikken som sier at om man argumenterer rett, kan man aldri ta feil gir en bedre forståelse av hvorfor og hvordan Naylor argumenterer for sigaretter. Hans argumentasjon bygger ikke på at det ikke er farlig, men på menneskers behov og lyst. Naylor har skjønt hvordan han alltid skal ende med å ha rett, det handler bare om å argumentere riktig.
Jeg er enig i denne replikken som Nick Naylor sier tidlig i filmen. Man kan på en måte si at uansett hva man mener, har argumentasjonen for det mye å si. Hvordan man fremstiller sin mening og syn på en sak, vil være avgjørende for hvordan andre tolker det. Dersom man er overbevisende nok og argumenterer godt, vil det være vanskelig å ikke ha rett. Å si imot noen som argumenterer godt er ikke lett.

«Thank you for smoking» er en film hvor sigarett industrien blir kritisert og kommentert. Det er to ulike sider i filmen, de som er for sigarett industrien og de som er imot. Gjennom hele filmen blir vi presentert for ulik argumentasjon, både etos, patos og logos blir brukt. Det handler om å argumentere slik at motparten har vanskelig for å argumentere mot deg. Konteksten og innholdet har mye å si for hvordan du blir tolket, bruk argumentasjon må vurderes i de ulike situasjonene. Det finnes både helter og skurker i filmen, men det kan være vanskelig å si hvem som er hvem. Argumentasjonen til de to ulike partene har mye å si for hvordan de fremstilles og dermed også om de er helter eller skurker. Gjennom filmen møter man flere ulike etiske utfordringer, dette blant annet fordi temaet røyk er et litt vanskelig spørsmål. Det er mange ulike meninger om sigarett industrien, for er det egentlig riktig å reklamere for noe man vet er skadelig? 

Filmen «Thank you for smoking» beviser replikken «om du argumenterer rett, kan du aldri ta feil». Den viser at argumentasjonen for et syn på en sak, har veldig mye å si for hvordan man blir fremstilt. Det handler om å argumentere på rett måte slik at man klarer å overbevise publikum om at man har rett. Uansett hva du argumenterer for, kan du alltid ha rett dersom du klarer å argumentere godt nok og overbevise mottakeren!

Kilder

http://fionacheah.weebly.com/uploads/2/8/8/7/28879229/7232921_orig.jpg
http://www.elara.ro/wp-content/uploads/2014/09/urHAgWY.png