«Thank you for smoking» er en satirisk film, noe som vil si
at filmen kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunnet, politikk og tanker
i samtida på en humoristisk poengtert måte. Det blir brukt ironi, grove
overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved
systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter. Den ble
lagd i 2006 og er regissert av Jason Reitman. Tittelen er basert på det mye
brukte utsagnet «Thank you for not smoking».
Det finnes både helter og skurker i denne filmen. Nick
Naylor er hovedpersonen i filmen og han jobber innen sigarett industrien. Hans
jobb er å overbevise folk om å røyke og få røyk til å bli fremstilt i et godt
lys. Naylor argumenterer vekk mange av de farlige bivirkningene og det dårlige
med å røyke, dette er en av grunnene til at han kan bli sett på som skurken i
filmen. Selv om både han og vi i dag vet at det er farlig å røyke og mange får
bivirkninger av det, argumenterer og reklamerer han for sigarettene. Utover i
filmen blir vi bedre kjent med Naylor og vi får se at det også finnes en
helte-side ved han. Ikke bare reklamerer og overbeviser folk om å røyke, han
vil også gjøre jobben sin bra. Han er flink til å argumentere og overbevise
mennesker, noe som gjør at han klarer å gjøre jobben sin bra. Han blir også
fremstilt som en helt fordi han tilbyr mennesker det mange ønsker, nemlig
sigaretter. Han sier at de selv kan velge, men at man også må kunne «leve
livet».
I starten av filmen blir både Nick Naylor og sigarett industrien fremstilt som skurker, mens de som jobber mot sigaretter blir fremstilt som helter. Under et talkshow i starten av filmen, kommer dette godt frem. Her er begge parter med på showet, de skal begge forklare seg. Nick Naylor forsvarer sigarett industrien og sin business, mens de som jobbet mot dette skal få frem sitt budskap. For å få frem budskapet sitt best mulig, er det en kreftsyk tenåringsgutt med. Han har tidligere røyket og de vil at han skal være et bilde på hva røyk kan føre til. Dette gjør at alle synes synd på gutten og henger seg på de som motarbeider sigaretter.
I starten av filmen blir både Nick Naylor og sigarett industrien fremstilt som skurker, mens de som jobber mot sigaretter blir fremstilt som helter. Under et talkshow i starten av filmen, kommer dette godt frem. Her er begge parter med på showet, de skal begge forklare seg. Nick Naylor forsvarer sigarett industrien og sin business, mens de som jobbet mot dette skal få frem sitt budskap. For å få frem budskapet sitt best mulig, er det en kreftsyk tenåringsgutt med. Han har tidligere røyket og de vil at han skal være et bilde på hva røyk kan føre til. Dette gjør at alle synes synd på gutten og henger seg på de som motarbeider sigaretter.
Det finnes ulike etiske utfordringer i løpet av denne
filmen. Blant annet hovedtema som er røyking, er et litt vanskelig etisk
spørsmål. Det kan være vanskelig å skille på hva som er rett og galt, dette
skaper noen etiske utfordringer. Er det noen ganger greit å gå over grensen for
å lykkes eller skal man alltid ta hensyn til andre etiske utfordringer?
Det at Naylor reklamerer for røyk er kanskje ikke rett i seg selv, men folket vil jo ha det. Dette gjør på en måte det gale, rett. Personene i filmen har ulike verdier og tanker, blant annet rundt røyking. Dette skaper ulike etiske utfordringer som for eksempel om det er riktig å reklamere og påvirke andre til å røyke dersom man vet at det er farlig. En annen etisk utfordring er hvordan man kan få hjelp av andre mennesker, uten å utnytte dem. I filmen blir hovedpersonen Nick utnyttet av en søt, ung reporter. Han stoler på henne og tror det er noe mer mellom dem, mens hun bare bruker han for å få en bra artikkel og fremheve seg selv.
Det at Naylor reklamerer for røyk er kanskje ikke rett i seg selv, men folket vil jo ha det. Dette gjør på en måte det gale, rett. Personene i filmen har ulike verdier og tanker, blant annet rundt røyking. Dette skaper ulike etiske utfordringer som for eksempel om det er riktig å reklamere og påvirke andre til å røyke dersom man vet at det er farlig. En annen etisk utfordring er hvordan man kan få hjelp av andre mennesker, uten å utnytte dem. I filmen blir hovedpersonen Nick utnyttet av en søt, ung reporter. Han stoler på henne og tror det er noe mer mellom dem, mens hun bare bruker han for å få en bra artikkel og fremheve seg selv.
Retorikk handler om kunsten å overbevise. Etos, patos og
logos er ulike måter man kan argumenterer på, disse blir brukt i filmen. Helt i
begynnelsen av filmen blir det fortalt om en forsker som skal finne en
sammenheng mellom kreft og sigaretter. Forskeren påstod at han var så flink, at
han kunne motbevise tyngdekraften. Dette gjør eksperten mindre troverdig, vi
vet jo at tyngdekraften finnes. Ved å påstå at han kan motbevise tyngdekraften,
svekker han troverdigheten, altså etos. Siden sender er en forsker og ekspert,
gjør det argumentasjonen mer troverdig og til å stole på. Likevel fører
situasjonen med å motbevise tyngdekraften til at troverdigheten blir svekket.
I løpet av filmen blir det også brukt patos. Patos handler om å spille på mottakerens følelser og er lukket argumentasjon. Eksempel på bruk av patos er i starten av filmen, da en kreftsyk gutt blir tatt med på et talkshow. Tenåringen skal fortelle sin historie og være med i talkshowet for å «vekke» publikum. Dette spiller på mottakerens (Tv-seere og publikum-) følelser og skaper sympati med de som er mot sigaretter. De aller fleste synes synd på den kreftsyke gutten og støtter motparten til sigarett industrien. Nick Naylor, som skal sitte ved siden av den kreftsyke tenåringen og argumentere for sigaretter, blir fremstilt som skurken. Naylor henvender seg ofte direkte til forbrukerne og publikum, dette er typisk patos.
Logos blir ikke like mye brukt som etos og patos i filmen. Logos handler om direkte eller åpen argumentasjon, det er det saklige som skal bli fremstilt. Når Nick Naylor argumenterer for sigaretter, spiller han mer på mottakerens følelser og behov. Han bruker ikke så mange argumenterende ord som «fordi», han velger heller å bruke patos. De som er imot sigaretter derimot, bruker mer logos. De bruker direkte argumentasjon som «man burde ikke kjøpe sigaretter fordi..». Dette er en direkte argumentasjon til forbrukerne og de spiller mer på det saklige og fornuftige, enn på mottakerens følelser. Ved at de bruker logos forstår man raskt at det er argumentasjon, det er tydelig at de prøver å argumentere for eller mot noe. Ved Nick Naylor sin argumentasjon derimot, må man tenke mer for å forstå at han argumenterer. Argumentasjonen hans er mer skjult.
I løpet av filmen blir det også brukt patos. Patos handler om å spille på mottakerens følelser og er lukket argumentasjon. Eksempel på bruk av patos er i starten av filmen, da en kreftsyk gutt blir tatt med på et talkshow. Tenåringen skal fortelle sin historie og være med i talkshowet for å «vekke» publikum. Dette spiller på mottakerens (Tv-seere og publikum-) følelser og skaper sympati med de som er mot sigaretter. De aller fleste synes synd på den kreftsyke gutten og støtter motparten til sigarett industrien. Nick Naylor, som skal sitte ved siden av den kreftsyke tenåringen og argumentere for sigaretter, blir fremstilt som skurken. Naylor henvender seg ofte direkte til forbrukerne og publikum, dette er typisk patos.
Logos blir ikke like mye brukt som etos og patos i filmen. Logos handler om direkte eller åpen argumentasjon, det er det saklige som skal bli fremstilt. Når Nick Naylor argumenterer for sigaretter, spiller han mer på mottakerens følelser og behov. Han bruker ikke så mange argumenterende ord som «fordi», han velger heller å bruke patos. De som er imot sigaretter derimot, bruker mer logos. De bruker direkte argumentasjon som «man burde ikke kjøpe sigaretter fordi..». Dette er en direkte argumentasjon til forbrukerne og de spiller mer på det saklige og fornuftige, enn på mottakerens følelser. Ved at de bruker logos forstår man raskt at det er argumentasjon, det er tydelig at de prøver å argumentere for eller mot noe. Ved Nick Naylor sin argumentasjon derimot, må man tenke mer for å forstå at han argumenterer. Argumentasjonen hans er mer skjult.
«Om du argumenterer rett, kan du aldri ta feil» sier Naylor
tidlig i filmen til sin sønn. Denne replikken tror jeg beskriver godt hvor mye
argumentasjon har å si. Hvilken type argumentasjon man velger og hvordan man
gjennomfører den, har mye å si for hvordan man blir tolket. Det er ikke alltid
budskapet eller det du argumenterer for har så mye å si, det er mer
argumentasjonen som teller. Hvordan du får argumentert og fremstilt din mening
har mye å si for hvordan mottakeren tolker deg. Dersom man argumenterer godt
nok, vil det være vanskelig å klare å argumentere mot. Det er viktig å vurdere
situasjonen og konteksten før man begynner å argumentere. Burde man bruke
saklig og åpen argumentasjon eller spille på mottakerens følelser? Replikken
beskriver godt hvordan Nick Naylor ser på og forholder seg til jobben sin. Han
er positiv og tror at alt går, bare man argumenterer riktig. Selv har Naylor
valgt å spille mest på mottakerens følelser, dette fordi han er best på slik
argumentasjon og det gir best effekt fra hans side. Helt i starten av filmen er
det litt vanskelig å forstå hvorfor Naylor argumenterer for sigaretter, alle
vet jo at det er farlig. Han argumenterer for noe også han selv vet er
skadelig, men måten han gjør det på gjør det «riktig». Denne replikken som sier
at om man argumenterer rett, kan man aldri ta feil gir en bedre forståelse av
hvorfor og hvordan Naylor argumenterer for sigaretter. Hans argumentasjon
bygger ikke på at det ikke er farlig, men på menneskers behov og lyst. Naylor
har skjønt hvordan han alltid skal ende med å ha rett, det handler bare om å
argumentere riktig.
Jeg er enig i denne replikken som Nick Naylor sier tidlig i filmen. Man kan på en måte si at uansett hva man mener, har argumentasjonen for det mye å si. Hvordan man fremstiller sin mening og syn på en sak, vil være avgjørende for hvordan andre tolker det. Dersom man er overbevisende nok og argumenterer godt, vil det være vanskelig å ikke ha rett. Å si imot noen som argumenterer godt er ikke lett.
Jeg er enig i denne replikken som Nick Naylor sier tidlig i filmen. Man kan på en måte si at uansett hva man mener, har argumentasjonen for det mye å si. Hvordan man fremstiller sin mening og syn på en sak, vil være avgjørende for hvordan andre tolker det. Dersom man er overbevisende nok og argumenterer godt, vil det være vanskelig å ikke ha rett. Å si imot noen som argumenterer godt er ikke lett.
«Thank you for smoking» er en film hvor sigarett industrien
blir kritisert og kommentert. Det er to ulike sider i filmen, de som er for sigarett
industrien og de som er imot. Gjennom hele filmen blir vi presentert for ulik
argumentasjon, både etos, patos og logos blir brukt. Det handler om å argumentere
slik at motparten har vanskelig for å argumentere mot deg. Konteksten og
innholdet har mye å si for hvordan du blir tolket, bruk argumentasjon må
vurderes i de ulike situasjonene. Det finnes både helter og skurker i filmen,
men det kan være vanskelig å si hvem som er hvem. Argumentasjonen til de to
ulike partene har mye å si for hvordan de fremstilles og dermed også om de er
helter eller skurker. Gjennom filmen møter man flere ulike etiske utfordringer,
dette blant annet fordi temaet røyk er et litt vanskelig spørsmål. Det er mange
ulike meninger om sigarett industrien, for er det egentlig riktig å reklamere for noe man
vet er skadelig?
Filmen «Thank you for smoking» beviser replikken «om du argumenterer rett, kan
du aldri ta feil». Den viser at argumentasjonen for et syn på en sak, har
veldig mye å si for hvordan man blir fremstilt. Det handler om å argumentere på
rett måte slik at man klarer å overbevise publikum om at man har rett. Uansett
hva du argumenterer for, kan du alltid ha rett dersom du klarer å argumentere
godt nok og overbevise mottakeren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar