Kronprinsens tale til barna på FN-dagen!

Haakon Magnus er kronprinsen av Norge og han han i flere år engasjert seg innen FN organisasjonen. I 2003 ble han utnevnt til goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram, hvor han har fokusert spesielt på fattigdomsbekjempelse og FNs tusenårsmål. Dette er åtte mål som det internasjonale samfunnet har forpliktet seg på å oppfylle innen 2015. Kronprinsen har holdt foredrag både i Norge og utlandet, og i denne talen på FN-dagen holder han talen for unge barn. Jeg valgte å fokusere på akkurat denne talen, nettopp fordi den har et så utrolig viktig budskap og poeng, men likevel blir den holdt for unge skolebarn. Kronprinsen har valgt å inkludere skolebarn i Norge, slik at de også kan forstå hvordan andre barn i verden har det og hvor heldige de selv faktisk er. Det at avsender er kronprinsen, tror jeg gjør at mottakeren (barna) følger godt med. Talen foregår på nasjonalteateret, sammen med mange andre aktiviteter der. Situasjonen er litt spesiell, mottakeren skal både feire FN-dagen, men også forstå og lære om andre barn i verden som ikke har det like lett som oss i Norge.

Kronprinsen åpner talen med å henvende seg til barna i salen. Han starter med å stille et spørsmål, dette får barna til å følge med fra starten. Videre prøver han å få barna engasjert, han starter hele talen sin med en lek. Han får dem til å følge med og ha det gøy. Denne leken skaper en lattergod og bra stemning i lokalet, den gjør talen spennende. Selv om kronprinsen har valgt å ha en lek med mottakerne, har leken en betydning for hans budskap. Den får barna til å innse hvor mange av de her i Norge som faktisk får gå på skole og har rent vann i springen hjemme, mens i andre land er det ikke slik. Det at han sammenligner mulighetene til barna i Norge med barn i andre fattige land, gjør at barna forstår alvoret. Gjennom hele talen snakker han til barna og fokuserer på mottakeren. Denne leken tar han med seg gjennom hele talen, noe som ikke gjør den kjedelig for mottakeren (som er barna). Han avslutter talen med å gratulere FN med dagen. Han får med seg publikum til å rope «gratulerer med dagen FN», dette gjør at barna føler seg inkludert og betydningsfulle. Etter gratulasjonen klapper han for gratulasjonen til FN og for barna, dette viser at han er engasjert i arbeidet sitt. Hans ønske er å få barna til å forstå den viktige betydningen av FN i verden.

Temaet i talen til kronprinsen er utrolig viktig og seriøst. Den handler om å bekjempe fattigdom og gi alle barn i verden like muligheter. Budskapet hans er at alle kan hjelpe de barna i verden som ikke har det like godt som de her i Norge, bare ved å dele og støtte FN. Ved å stå sammen er man sterkere og ved å dele med hverandre, kan man hjelpe mange. Han forteller om FN sitt viktige arbeid og prøver å engasjere barna til å hjelpe andre.

Kronprinsen har valg å bruke en enkel stil under talen sin. Han bruker et enkelt språk, hvor han klart og tydelig får frem det han ønsker. Grunnen til at avsender har valgt å bruke en enkel språkstil er nok at mottakeren er barn. For at talen ikke skal bli kjedelig og for at de skal forstå, må språket være på «nivå» med dem. Dette gjør at barna føler seg inkludert og betydningsfulle når de hører på talen. Forholdet mellom innholdet i talen, komposisjonen, stilen og utføringen av talen er veldig passende og godt planlagt. Kronprinsen har tenkt på mottakeren da han skrev talen, likevel har han klart å få frem et viktig budskap. Det at talen foregår på nasjonalteateret gjør at barna tar det veldig seriøst og oppfører seg ordentlig, likevel skaper avsender en avslappet og god stemning når han holder sin tale.

Kronprins Haakon har kledd på seg ut ifra situasjonen og budskapet. Han har på seg dress, dette får han til å virke seriøs og ordentlig. Han bruker noe manus underveis i talen, men dette kun for å få stikkord. Han snakker tydelig og gestikulerer. Dette kroppsspråket får han til å virke engasjert, det han holder tale om er noe som betyr mye for han.

Retorikk handler om kunsten å overbevise. Man ønsker å videreformidle, overbevise og lære andre ved hjelp av ulike metoder. Retorikk handler om argumentasjon. Hva man sier og hvordan man sier noe, kan bestemme om du som avsender virker troverdig og overbevisende eller ikke. Kronprinsen i sin tale spiller på mottakerens følelser og prøver å vekke følelser hos mottakerne. Ved hjelp av leken, sammenligner han barnas egne muligheter og tilgang til et hjem og rent vann, med barn i andre land som må gå mange kilometer for å få noe vann. Han prøver å få mottakeren til å forstå hvordan andre barn i verden har det og ved hjelp av dette spiller han på mottakerens følelser og samvittighet. Han bruker veldig mye av det retoriske virkemidlet patos i talen sin. Han henvender seg direkte til mottakeren og fellesskaps-argumentasjon blir også brukt. Det retoriske virkemidlet etos blir kommer også frem. Senderen er troverdig, kronprinsen er en seriøs person som lenge har jobbet i FN. Argumentasjonen er logisk og det han sier er relevant, man forstår fort at kronprinsen mener det han sier i talen sin.

 Kronprinsens tale til barna på FN-dagen er et godt eksempel på en tale som appellerer til barn. Han har tenkt ut hvordan han best kan engasjere barna og hvordan han må bruke språket for å nå best mulig ut til dem. Hans engasjement og kunnskap om temaet gjør at avsender virker troverdig og overbevisende. At han henvender seg direkte til publikum og inkluderer dem skaper igjen et godt forhold mellom sender og mottaker. At avsender er engasjert og bryr seg om innholdet og budskapet i teksten, har veldig mye å si for hvordan en tale tolkes. Det er vel ingen som synes det er spennende og givende å høre på en tale hvor avsender står rett opp og ned og leser av et ark? Engasjement, kunnskap og presentasjonsform (actio) har veldig mye å si for om en tale eller et foredrag klarer å overbevise mottakeren. Uten disse vil nok ikke mottakeren bli «fanget» slik en burde bli! 

Kilder
https://www.youtube.com/watch?v=f59HdXItkuo
http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=83549
http://i.ytimg.com/vi/f59HdXItkuo/maxresdefault.jpg

"Thank you for smoking"

«Thank you for smoking» er en satirisk film, noe som vil si at filmen kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunnet, politikk og tanker i samtida på en humoristisk poengtert måte. Det blir brukt ironi, grove overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter. Den ble lagd i 2006 og er regissert av Jason Reitman. Tittelen er basert på det mye brukte utsagnet «Thank you for not smoking».

Det finnes både helter og skurker i denne filmen. Nick Naylor er hovedpersonen i filmen og han jobber innen sigarett industrien. Hans jobb er å overbevise folk om å røyke og få røyk til å bli fremstilt i et godt lys. Naylor argumenterer vekk mange av de farlige bivirkningene og det dårlige med å røyke, dette er en av grunnene til at han kan bli sett på som skurken i filmen. Selv om både han og vi i dag vet at det er farlig å røyke og mange får bivirkninger av det, argumenterer og reklamerer han for sigarettene. Utover i filmen blir vi bedre kjent med Naylor og vi får se at det også finnes en helte-side ved han. Ikke bare reklamerer og overbeviser folk om å røyke, han vil også gjøre jobben sin bra. Han er flink til å argumentere og overbevise mennesker, noe som gjør at han klarer å gjøre jobben sin bra. Han blir også fremstilt som en helt fordi han tilbyr mennesker det mange ønsker, nemlig sigaretter. Han sier at de selv kan velge, men at man også må kunne «leve livet».
I starten av filmen blir både Nick Naylor og sigarett industrien fremstilt som skurker, mens de som jobber mot sigaretter blir fremstilt som helter. Under et talkshow i starten av filmen, kommer dette godt frem. Her er begge parter med på showet, de skal begge forklare seg. Nick Naylor forsvarer sigarett industrien og sin business, mens de som jobbet mot dette skal få frem sitt budskap. For å få frem budskapet sitt best mulig, er det en kreftsyk tenåringsgutt med. Han har tidligere røyket og de vil at han skal være et bilde på hva røyk kan føre til. Dette gjør at alle synes synd på gutten og henger seg på de som motarbeider sigaretter.

Det finnes ulike etiske utfordringer i løpet av denne filmen. Blant annet hovedtema som er røyking, er et litt vanskelig etisk spørsmål. Det kan være vanskelig å skille på hva som er rett og galt, dette skaper noen etiske utfordringer. Er det noen ganger greit å gå over grensen for å lykkes eller skal man alltid ta hensyn til andre etiske utfordringer?
Det at Naylor reklamerer for røyk er kanskje ikke rett i seg selv, men folket vil jo ha det. Dette gjør på en måte det gale, rett. Personene i filmen har ulike verdier og tanker, blant annet rundt røyking. Dette skaper ulike etiske utfordringer som for eksempel om det er riktig å reklamere og påvirke andre til å røyke dersom man vet at det er farlig. En annen etisk utfordring er hvordan man kan få hjelp av andre mennesker, uten å utnytte dem. I filmen blir hovedpersonen Nick utnyttet av en søt, ung reporter. Han stoler på henne og tror det er noe mer mellom dem, mens hun bare bruker han for å få en bra artikkel og fremheve seg selv.

Retorikk handler om kunsten å overbevise. Etos, patos og logos er ulike måter man kan argumenterer på, disse blir brukt i filmen. Helt i begynnelsen av filmen blir det fortalt om en forsker som skal finne en sammenheng mellom kreft og sigaretter. Forskeren påstod at han var så flink, at han kunne motbevise tyngdekraften. Dette gjør eksperten mindre troverdig, vi vet jo at tyngdekraften finnes. Ved å påstå at han kan motbevise tyngdekraften, svekker han troverdigheten, altså etos. Siden sender er en forsker og ekspert, gjør det argumentasjonen mer troverdig og til å stole på. Likevel fører situasjonen med å motbevise tyngdekraften til at troverdigheten blir svekket.
I løpet av filmen blir det også brukt patos. Patos handler om å spille på mottakerens følelser og er lukket argumentasjon. Eksempel på bruk av patos er i starten av filmen, da en kreftsyk gutt blir tatt med på et talkshow. Tenåringen skal fortelle sin historie og være med i talkshowet for å «vekke» publikum. Dette spiller på mottakerens (Tv-seere og publikum-) følelser og skaper sympati med de som er mot sigaretter. De aller fleste synes synd på den kreftsyke gutten og støtter motparten til sigarett industrien. Nick Naylor, som skal sitte ved siden av den kreftsyke tenåringen og argumentere for sigaretter, blir fremstilt som skurken. Naylor henvender seg ofte direkte til forbrukerne og publikum, dette er typisk patos.
Logos blir ikke like mye brukt som etos og patos i filmen. Logos handler om direkte eller åpen argumentasjon, det er det saklige som skal bli fremstilt. Når Nick Naylor argumenterer for sigaretter, spiller han mer på mottakerens følelser og behov. Han bruker ikke så mange argumenterende ord som «fordi», han velger heller å bruke patos. De som er imot sigaretter derimot, bruker mer logos. De bruker direkte argumentasjon som «man burde ikke kjøpe sigaretter fordi..». Dette er en direkte argumentasjon til forbrukerne og de spiller mer på det saklige og fornuftige, enn på mottakerens følelser. Ved at de bruker logos forstår man raskt at det er argumentasjon, det er tydelig at de prøver å argumentere for eller mot noe. Ved Nick Naylor sin argumentasjon derimot, må man tenke mer for å forstå at han argumenterer. Argumentasjonen hans er mer skjult.

«Om du argumenterer rett, kan du aldri ta feil» sier Naylor tidlig i filmen til sin sønn. Denne replikken tror jeg beskriver godt hvor mye argumentasjon har å si. Hvilken type argumentasjon man velger og hvordan man gjennomfører den, har mye å si for hvordan man blir tolket. Det er ikke alltid budskapet eller det du argumenterer for har så mye å si, det er mer argumentasjonen som teller. Hvordan du får argumentert og fremstilt din mening har mye å si for hvordan mottakeren tolker deg. Dersom man argumenterer godt nok, vil det være vanskelig å klare å argumentere mot. Det er viktig å vurdere situasjonen og konteksten før man begynner å argumentere. Burde man bruke saklig og åpen argumentasjon eller spille på mottakerens følelser? Replikken beskriver godt hvordan Nick Naylor ser på og forholder seg til jobben sin. Han er positiv og tror at alt går, bare man argumenterer riktig. Selv har Naylor valgt å spille mest på mottakerens følelser, dette fordi han er best på slik argumentasjon og det gir best effekt fra hans side. Helt i starten av filmen er det litt vanskelig å forstå hvorfor Naylor argumenterer for sigaretter, alle vet jo at det er farlig. Han argumenterer for noe også han selv vet er skadelig, men måten han gjør det på gjør det «riktig». Denne replikken som sier at om man argumenterer rett, kan man aldri ta feil gir en bedre forståelse av hvorfor og hvordan Naylor argumenterer for sigaretter. Hans argumentasjon bygger ikke på at det ikke er farlig, men på menneskers behov og lyst. Naylor har skjønt hvordan han alltid skal ende med å ha rett, det handler bare om å argumentere riktig.
Jeg er enig i denne replikken som Nick Naylor sier tidlig i filmen. Man kan på en måte si at uansett hva man mener, har argumentasjonen for det mye å si. Hvordan man fremstiller sin mening og syn på en sak, vil være avgjørende for hvordan andre tolker det. Dersom man er overbevisende nok og argumenterer godt, vil det være vanskelig å ikke ha rett. Å si imot noen som argumenterer godt er ikke lett.

«Thank you for smoking» er en film hvor sigarett industrien blir kritisert og kommentert. Det er to ulike sider i filmen, de som er for sigarett industrien og de som er imot. Gjennom hele filmen blir vi presentert for ulik argumentasjon, både etos, patos og logos blir brukt. Det handler om å argumentere slik at motparten har vanskelig for å argumentere mot deg. Konteksten og innholdet har mye å si for hvordan du blir tolket, bruk argumentasjon må vurderes i de ulike situasjonene. Det finnes både helter og skurker i filmen, men det kan være vanskelig å si hvem som er hvem. Argumentasjonen til de to ulike partene har mye å si for hvordan de fremstilles og dermed også om de er helter eller skurker. Gjennom filmen møter man flere ulike etiske utfordringer, dette blant annet fordi temaet røyk er et litt vanskelig spørsmål. Det er mange ulike meninger om sigarett industrien, for er det egentlig riktig å reklamere for noe man vet er skadelig? 

Filmen «Thank you for smoking» beviser replikken «om du argumenterer rett, kan du aldri ta feil». Den viser at argumentasjonen for et syn på en sak, har veldig mye å si for hvordan man blir fremstilt. Det handler om å argumentere på rett måte slik at man klarer å overbevise publikum om at man har rett. Uansett hva du argumenterer for, kan du alltid ha rett dersom du klarer å argumentere godt nok og overbevise mottakeren!

Kilder

http://fionacheah.weebly.com/uploads/2/8/8/7/28879229/7232921_orig.jpg
http://www.elara.ro/wp-content/uploads/2014/09/urHAgWY.png

Ein idiot på tur – en reise langs den kinesiske muren

«Ein idiot på tur» er en reisedokumentar som handler om ulike kulturmøter og hvor annerledes verden kan oppfattes. Karl Pilkington fra England er en turist som blir sendt på tur rundt om i verden for nye opplevelser, både gode og de litt mindre nødvendige..
Karl er litt «annerledes» enn mange andre turister, han synes det er veldig ubehagelig å være utenfor komfortsonen sin og alt utenom «det vanlige» gjør han usikker og ukomfortabel. Han er virkelig ikke glad i utfordringer. Karl er full av fordommer ovenfor det han møter og er veldig skeptisk til nye kulturer, kontekster, tro, normer og regler.
I løpet av serien reiser Karl til mange ulike land og i en av episodene reiser han til Kina, hvor han blant annet skal få oppleve den kjente kinesiske muren og deres verdier.

I forkant av turen til Kina, har Karl oppgjort seg noen tanker om hvordan han tenker at det er der og hvordan han «vil» at det skal være. Han har klart dratt på denne reisen med mange fordommer, men disse endres nok litt underveis av turen. Han er trangsynt og klarer ikke helt å se meningen med mange av de nye tingene han opplever. Dette er en av de viktigste grunnene til at han skal bli med på denne reisen, nemlig å kanskje endre synet på verden. 

Helt i starten forteller Karl hva han tenker om Kina og deres tradisjoner. Han forteller at dette er stedet han er mest engstelig for å dra til, befolkningen der er så annerledes. Hans fordommer kommer godt frem, han har ikke noe godt forhold til Kina (enn så lenge..)
Man kan si at Karl går inn med et etnosentrisk kulturforståelse av Kina, han setter sitt eget folk og tro i sentrum og vurderer de andre ut ifra denne synsvinkelen. Dette kan være noe av grunnen til at han går inn med negative tanker og holdninger om Kina, det er annerledes enn hans eget.

Alle har et eget verdensbilde, også Karl Pilkington. Han har dannet sitt ut fra sine omgivelser, fra foreldre og søsken og gjennom andre mennesker. Verdensbilde brukes til å forklare meningen med livet og forholdet mellom andre mennesker og det er ved dette verdensbilde det formes verdier og normer. Kulturfilteret er brillene vi ser verden gjennom og det kan være vanskelig å «ta av» seg disse brillene for å analysere det rundt oss. Brillene er med på å påvirke hvordan Karls verdensbilde ser ut.

Karl har ikke veldig stor forståelse for den kinesiske kulturen og tradisjoner, men det virker som han heller ikke vil forstå. Ta bokstaver og lesing som eksempel. Fordi de har helt andre tegn og leser bøker på en annen måte enn han selv, liker han ikke deres måte. Hans lille forståelse av symbolene, bokstavene og leseretning gjør at han får en negativ holdning til deres vaner. Dette er igjen med på å vise at omgivelser preger verdensbilde. Fordi Karl er vant til å se engelske, «vanlige» bokstaver og leser fra venstre mot høyre, får han en mening om den kinesiske. Hans mening om omgivelsene blir vurdert ut ifra hans egne ferdigheter og forståelse.

For å klare å forstå tankegangen hos mennesker i en annen kulturell kontekst, er det viktig å sette seg inn i verdensbildet generelt. Verdensbilde er ofte preget av religiøse oppfatninger og spesielt de store verdensreligionene som buddhisme, kristendom og hinduisme har stor påvirkning på verdensbilde. Det er derfor viktig å også sette seg inn i religionen i de omgivelsene du befinner deg i, her kan du finne mange svar på deres verdensbilde. 

Konteksten i denne episoden hvor Karl reiser til Kina, er veldig forskjellig fra den konteksten han er vant til. Her er mange mennesker, mye lyd, mange lukter og mindre plass er naturlig del av konteksten. Dette er omgivelsene kineserne lever med i hverdagen, men for Karl er dette en mer unaturlig levemåte. Konteksten gjør at han «ser» deres kultur bedre og får en ordentlig opplevelse av hvordan de lever. Uten konteksten på reisen (og i filmen) kunne han jo bare ringt til en person i Kina og spurt hvordan det var der. Det blir ikke det samme uten konteksten…

Det er de sosiale faktorene som gjør at vi blir sosiale og kan kommunisere med andre mennesker. Fellesskapet vi har med andre mennesker gjør at vi blir tilegnet en kultur. Dette er ikke medfødt, for hvordan vi kler oss, spiser, kommuniserer med ord og ansiktsuttrykk er lært. Alt hvordan vi oppfører oss kommer an på de sosiale faktorene og konteksten. Når Karl besøker Kina, skjønner man godt at Karl har oppvokst i en helt annen kontekst med andre sosiale faktorer, verdier og tradisjoner enn kineserne. Deres vaner som for eksempel å gå på do i et «hull» i bakken, blir veldig ukomfortabelt for han. Karl har tilegnet seg egne vaner og forventninger, det skal jo være et ordentlig toalett om man skal på do! De sosiale faktorene kan også misforstås om man ikke deler samme normer og verdier. Da Karl smile til kineserne, smilte de ikke tilbake. Dette kan oppfattes som frekt og overlegent av andre, mens for kineserne som har vokst opp og lært dette fra de var barn, er det helt naturlig å ikke smile til fremmede folk på gaten.

Kommunikasjon er en stor del og en utrolig viktig del i møtet med nye kulturer. Hvordan man gjør seg forstått og hvordan man bruker tidligere kunnskap og erfaring, er viktig å få med. Slik jeg ser det, tolker Karl den kinesiske kulturen på sin måte, ut ifra sine relasjoner. Blant annet når han skal få spådd sin fremtid, er han skeptisk. Dette er en vanlig og viktig tradisjon i Kina, men for Karl har dette ingen betydning. For at han skal bli «fri» fra sine tidligere synder, må han skrive tre ting han angrer på. Disse tre lappene skal legges på ulike steder i landet, ett på fjellet, ett i havet og en skal brennes. For kineserne er dette en viktig del av det å bli tilgitt, mens for Karl virker det bare rart. Likevel tar han hensyn til deres tro og tradisjoner, og utfører det. Med dette får han kanskje ett bedre og bredere syn på den kinesiske kulturen. Det blir kanskje lettere å forstå deres tankegang og å akseptere hvorfor de gjør om de gjør.

Noe av det første Karl legger merke til når han kommer til Kina, er deres kommunikasjon. På grunn av ulike sosiale faktorer, kommuniserer ikke Karl på lik måte med dem. Om han smiler, får han ikke et smil tilbake og heller ikke noe tegn til ansiktsuttrykk. Dette gjør at han tidlig på reisen forstår at kommunikasjonen kommer til å bli vanskelig. De kommuniserer ikke en gang på lik måte. Han går også inn med dårlig holdninger til deres mat-tradisjoner. Blant annet er han ingen fan av oransje kylling og insekter ser han ikke på som mat. Når han ser at de spiser insekter og små fostre fra egg, blir han helt fra seg. Han skjønner at det er han som sitter og spiser potetgull som skiller seg ut der, men for han er dette veldig merkelig. Det er ikke i nærheten av hva han er vant til. Karl får også vite at han skal besøke den kinesiske muren, da blir han glad. Han har store forventninger til det historiske stedet, men blir fort skuffet og negativ når han kommer dit. Fordi muren har blitt restaurert beskriver han den som «en helt vanlig mur».  Alle disse eksemplene er med på å vise at Karl har et trangt syn. Hans verdensbilde er ganske lukket og han er ikke så åpen for å tilpasse og bli kjent med nye kulturer.

Det er også viktig å få med at individuelle faktorer er med på å bestemme forventningene vi har og tolkningene vi gjør. Karl observerer og danner seg et inntrykk av Kina og den kinesiske kulturen. Det er også slik at følelser kan gi forskjellige uttrykk i forskjellige kulturer og det kan også være store forskjeller innen en kultur. For en som kommer utenfra, som Karl, er det ikke alltid like lett å forstå hva som menes med de ulike følelseuttrykkene. For Karl var det vanskelig at de undertrykket følelsene sine for å beholde fasaden og ikke vise for mye. Hvertfall ikke hvis de ikke kjente Karl godt, noe de jo ikke gjorde fordi han var turist.

I en høykontekst ligger det like mye i det som ikke blir sagt, som i det som blir sagt. Her er det mest omgivelsene som betyr noe. I en lavkontekstkultur derimot har konteksten mindre betydning, her ligger det mer i det som blir sagt. Denne teorien om høy- og lavkontekst kan hjelpe oss med å forstå situasjonen til Karl. Fordi han og innbyggerne i Kina ikke deles felles erfaringer, må han kommunisere på en annen måte. Han må være tydeligere og alt han sier har veldig stor betydning. Dette er en lavkontekst kommunikasjon, nettopp fordi de ikke deler felles erfaringer og det er det som blir sagt som det blir lagt vekt på. Ved en høykontekst-kommunikasjon trenger man ikke å forklare nøye og være tydelig i alt man sier, her ligger mye av det man vil ha frem i felles erfaringer og konteksten. Jeg tenker at på reisen til Karl er det ikke like mye av dette, han må få informasjon og forklare ved hjelp av språket, informasjonen ligger ikke i konteksten!

Kort oppsummert kan man si at sosiale faktorer, verdensbilde og kontekst har veldig mye å si når en turist kommer til et nytt land. Disse faktorene er med på å bestemme hvilke forventninger du har og hvordan du opplever stedet. En turist kan forstå et nytt samfunn på helt ulike måte enn innbyggerne som allerede bor der. Alle turister bærer med seg en bagasje med forventinger, holdninger og verdier. Dette preger hvordan turisten opplever samfunnet og kan både ha en positiv og en negativ virkning. Det man hvertfall kan konkludere med er at alle har et eget verdensbilde og en egen bagasje som hjelper deg til å tolke en ny kontekst og situasjon. For Karl Pilkington ble overgangen fra en engelsk kultur og kontekst, til en kinesisk kontekst med deres tradisjoner, for stort. Likevel var det noe som overrasket positivt, nemlig Kung Fu. Han synes dette var veldig slitsomt, men også interessant og gøy å prøve. Det virket  her som om Karl faktisk klarte å forstå og like litt av den kinesiske kulturen. 

Kilder:

https://metrouk2.files.wordpress.com/2010/09/article-1285178950809-0b4ce919000005dc-525211_636x300.jpg

http://38.media.tumblr.com/f53379d36ae3c8b9f37fc12cfc94fed7/tumblr_n0rc6bq34Y1s8f2fdo1_1280.png

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhp4V5T7UnP_boT4IJk6TAwFnrFTWFlV2rzEs_6S33WjOEx2Z7AuGoqcOvWWTpmylPRg_v15aS559NU1sOdHyv54lWL5cf0fZVS6MmwRjQGPVftmyAv9AwrtjxoAD0mqZVWuFz7NDiy1J5c/s1600/Idiot2.jpg

http://ndla.no/nb/node/57815

http://ndla.no/nb/node/57821

Sammenligning av tradisjonell og digital kommunikasjon

Det er en del forskjeller mellom kommunikasjonen på den vanlige, «gamle» måten og ved sosiale medier.

Vi har valgt å sammenligne hvordan kommunikasjonen ansikt til ansikt og kommunikasjonen via Facebook foregår. I denne sammenligningen skal vi bruke prosessmodellen som et utgangspunkt og prøve å finne forskjeller og likheter ved disse to kommunikasjonsmetodene.

Prosessmodellen tar utgangspunkt fra den klassiske modellen, som består av sender, mottaker, budskap og tilbakemelding fra mottaker. Prosessmodellen er noe mer komplisert, den inneholder blant annet også koding, kanal, dekoding og tegn.

Den tradisjonelle muntlige kommunikasjonen er brukt overalt i verden og har vært brukt så lenge man kan huske. Vår hypotese om den muntlige kommunikasjonen er at den er bedre enn den digitale kommunikasjonen. Dette er fordi det er lettere å gjøre seg forstått, selv om kommunikasjonen er mellom ulike kulturer. Likevel kan det noen ganger være bedre å utnytte seg av den digitale kommunikasjonen, spesielt om man vil fortelle og dele budskapet sitt til mange mennesker der ute i verden.

Prosessmodellen inneholder som sagt en sender, melding og mottaker, men også andre «små» faktorer spiller inn. I en muntlig samtale ser sender og mottaker hverandre og budskapet blir direkte sendt fra sender til mottaker. Tegn og kroppsspråk er en stor del av den muntlige kommunikasjonen, dette har en stor betydning for hvordan budskapet blir tolket av mottaker. Tegn som å vise fingeren, snu seg bort fra sender og unngå blikk-kontakt gjør det tydelig hvordan samtalen foregår og hvordan stemningen er. Tilbakemelding er umiddelbar respons fra mottaker og i en muntlig kommunikasjon er dette viktig. Når mottakeren har mottatt budskapet, vil det komme en reaksjon. Dette kan enten være i form av ord eller i form av kroppsspråk og tegn. Støy er forstyrrende elementer i kommunikasjonen. I en muntlig kommunikasjon kan støy være lyd, omgivelser eller elementer ved andre personers utseende som er forstyrrende. Støy tar oppmerksomheten bort fra sender og melding, dette er en svakhet ved den muntlige kommunikasjonen. Det foregår mye rundt. Et eksempel på støy i en muntlig kommunikasjon kan være den såkalte «hviske-leken». Her sitter for eksempel 30 personer på en rekke. Den første personen skal finne på en historie som han/hun hvisker til neste person. Målet med leken er at historien den siste i rekken mottar, er identisk med den historien som førstemann lagde. Her er alle de personene mellom førstemann og sistemann støy.
Muntlig kommunikasjon er en god måte å få frem et budskap på. Man kan lettere gjøre seg forstått ved hjelp av kroppsspråk og tilbakemeldingen fra mottaker kommer umiddelbart og misforstås ikke like lett som ved skriftlig kommunikasjon.

Sammenlignet med den klassiske muntlige kommunikasjonen, er skriftlig kommunikasjon noe annerledes. Facebook er et sosialt medium hvor man kommuniserer ved hjelp av skrift og digitale verktøy. Her har man også en sender, melding og mottaker, men det fungerer på en litt annen måte. Meldingen som blir sendt er skriftlig og kan tolkes og vurderes forskjellig ut i fra mottakerens personlighet. Dette gjør at tilbakemeldingen kan variere. Siden Facebook er en skriftlig måte å kommunisere på, kan ikke sender og mottaker se og vurdere hverandres kroppsspråk. Dette kan igjen skape misforståelser og forskjellige tolkninger av budskapet. 

  
Et budskap kan tolkes på ulike måter, avhengig av hvordan man uttrykker seg. Derfor er det lurt å bruke litt tid på å definere sin måte å snakke på, på Facebook. Ditt budskap kan sendes og deles på Facebook, dette gjør at man lettere kan få frem sitt budskap i verden. Det kan være både positive og negative sider ved dette. På sosiale medier kan alt deles og leses av andre, mens ved en vanlig direkte kommunikasjon er det bare mottakeren du har kontakt med, som får høre budskapet av deg.
Senderen vil ikke som ved direkte kommunikasjon, få en tilbakemelding umiddelbart. Mottakeren har heller her tid til å lese, tolke og vurdere meldingen, før han/hun eventuelt velger å gi en tilbakemelding. Denne tilbakemeldingen er kanskje ikke like «ærlig» som ved direkte kommunikasjon, dette fordi man har mer tid til å vurdere og finne ut hvordan man vil reagere.
Selv om Facebook ikke er en muntlig kommunikasjon, finnes det støy også her. Skrivefeil og reklame kan virke forstyrrende ved en samtale på Facebook. Skrivefeil gjør at man ikke klarer å fokusere på innholdet i teksten, men heller bare alt som er feil. Reklamen er som regel «utenfor» eller på siden av samtalen man har på Facebook, men disse kan gjøre deg ufokusert og distrahert fra det du egentlig skal fokusere på.

   

Ved en digital kommunikasjon er det likevel mulig å vise frem sin personlighet. På Facebook kan man blant annet legge ut bilder, skrive tekster, kommentere andres bilder og bruke smilefjes og emojitegn. Hvordan du ordlegger deg og hvordan språk du velger å bruke, viser ofte hvordan du også er som person. Bruker du mye slang, formelle ord, engelske ord, ungdoms språk?

Hvis man ser på den tradisjonelle muntlige kommunikasjonen og den skriftlige kommunikasjonen på for eksempel Facebook, ser man at det er tydelige forskjeller i hvordan kommunikasjonen foregår og ender. I en tradisjonell muntlig kommunikasjon ser og hører man personen(e) man kommuniserer med, mens i en digital kommunikasjon er det kun meldingen som blir sett. Kort oppsummert kan man si at det lettere oppstår misforståelser ved en digital kommunikasjon, dette fordi her får ikke mottakeren sett deg og hørt deg når du gir meldingen og senderen får ikke sett den umiddelbare reaksjonen fra mottakeren. Ved muntlig kommunikasjon kan man bruke kroppsspråk og vise det man vil få frem, dette er vanskeligere ved en digital kommunikasjon. Her er det kun ordlegging og såkalte emojifjes som kan benyttes. Det er også viktig å få med at ved digital kommunikasjon er det en asynkron kommunikasjon. Det vil si at mottakeren tar imot meldingen og svarer når den har tid og en kan drive med noe annet når meldingen mottas. Ved direkte kommunikasjon er dette derimot annerledes, her mottar og svarer man på meldingen med en gang. Man kan ikke drive med noe annet og utsette å «se» meldingen.

Det er viktig å huske på at både den tradisjonelle muntlige kommunikasjonen og den digitale skriftlige kommunikasjonen har positive og negative sider, slik det er med alt annet. I dag kan vi blant annet spare både tid og penger ved å bruke digital kommunikasjon, spesielt i arbeidslivet. Man trenger ikke lenger å reise til andre delen av verden for å kunne samarbeide med andre mennesker. Dette gjør også den digitale kommunikasjonen og samarbeidet mer miljøvennlig. Likevel kan den digitale kommunikasjonen «ødelegge» noe av samarbeidet mellom mennesker. Et håndtrykk, felles opplevelser og en samtale ansikt til ansikt skaper en helt annen følelse og kommunikasjon. Det er derfor lurt å vurdere situasjonen og samtaleemnet, hvordan vil du at kommunikasjonen skal oppleves? 



Kilder
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3b/Communication_sender-message-reciever.png
http://erdalsolutions.no/wp-content/uploads/2013/12/liker-illu-555.jpg
http://s1.ibtimes.com/sites/www.ibtimes.com/files/styles/v2_article_large/public/2014/09/18/facebook-inc-news-feed.jpg?itok=KWHgaxVz
http://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2014/06/Cover-illustration-norskarkivraad.no_.jpg
http://cdn-a.ndlap3.seria.net/sites/default/files/images/sy0766c8.hovedspalte.jpg
http://www.klikk.no/incoming/img-1239092/alternates/LANDSCAPE_2_1_960/Venninner2_475.jpg
http://nelm.wikispaces.com/file/view/tradisjonell_k.m..JPG/68443625/tradisjonell_k.m..JPG
http://ndla.no/nb/node/21800?fag=6118

Eirin Kristiansen - En av Norges største bloggere

 

Eirin Kristiansen er ei 20 år gammel jente fra Bergen som blogger om alt fra skjønnhet og mote, til kosthold og trening i hverdagen. Hun startet først å skrive på bloggen www.eirinkristiansen.blogg.no , men har i ettertid gått over til en egen hjemmeside kalt www.eirinkristiansen.no. I dag har Eirin over 18.000 daglige lesere og er aktivt i media. Hun har tidligere vært med i et TV-program på TV2-BLISS, kalt Bloggerne.

    








Etter å ha fulgt med på bloggen til Eirin i en god stund, føler jeg den "perfekte hverdagen" er det som kommer best frem. En sunn og aktiv livsstil, samt skjønnhet, mote og velvære er det som står i fokus og man kan godt si at hun er en typisk "rosa-blogger". Hun beskriver sin hverdag godt og ved hjelp av bilder kommer dette enda bedre frem.


"Jeg ble fryst ut"
Eirin Kristiansen endret seg og fikk andre verdier det siste året på videregående skole. Hun mistet interessen for festing og alkohol, mens trening og kosthold kom i fokus. I et klipp fra den første episoden av Bloggerne fortalte Kristiansen at vennegjengen hennes ikke lenger var interessert i å høre på hva hun hadde å si. " Mine interesser var ikke viktige for dem, og da følte jeg meg veldig alene. Det var fælt" sa hun. Det var i denne perioden hun startet å blogge. Bloggen ble et sted hvor hun kunne være seg selv og skrive om det hun ville. Hennes interesser og verdier kunne komme frem, hun kunne jo ikke være seg selv på skolen og i vennegjengen. Selv om dette er grunnen til at hun starte blogge, er ikke dette  noe som kommer godt frem på bloggen. Hun velger heller å fokusere på hennes hverdag i dag.
Som tidligere nevnt, skriver Eirin mye om hvor "eksklusivt" og "perfekt" liv en toppblogger har. Hennes blogginnlegg kan handle om alt fra dyre vs. billige merkevesker, hennes nye treningstøy eller hvordan morgenkaffen i senga under soloppgangen med hennes søte lille hund, kalt Billy.
Selv om skjønnhet og mote er en stor del av bloggen hennes, ser man tydelig at trening og et sunt kosthold dominerer. Oppskrifter på sunne måltider, smoothie eller snop som "yoghurt sweets" er stadig å se. Hverdagstrening, treningstips og treningsklær skriver hun også mye om, det er blitt en stor del av bloggen.
                      

Jeg ser på bloggen mer som et sted hvor Eirin skriver om det hun er interessert for, og ikke som en dagbok. Hun velger ofte å la være å skrive om de helt personlige tingene. Hun skriver ikke så mye om seg selv og hvordan hun faktisk har det. Dette er en av grunnene til at hun valgte å bli med i programmet Bloggerne, hun ville at leserne hennes skulle bli litt bedre kjent med henne utenfor bloggen, forteller 20-åringen til Bergensavisen i et intervju.

www.eirinkristiansen.no er en stilren og enkel hjemmeside. Bloggen hennes er enkel å lese og følge med på. Som mange andre bloggere, har også Eirin valgt å bruke mye bilder. Hun skildrer blogginnleggene sine godt med bilder som hun oftest har tatt selv, men også bilder som hun har funnet på nettet. Bloggen inneholder klare og lyse bilder og Eirin selv er flink bak kameraet. På grunn av bildekvalitet og lys skjønner man at dette er en seriøs blogg som ønsker å være til inspirasjon for andre.
Eirin bruker et veldig muntlig språk på bloggen sin. Hun bruker småord som "liksom", "ikke sant", "tjah" og "hahah". På grunn av et så "vanlig" og uformelt språkbruk, virker det som om Eirin har et avslappet forhold til bloggen sin. Hun skriver det som faller inn og dette skaper en nærhetsfølelse for oss lesere. Vi føler at vi kjenner oss igjen i det hun skriver, nemlig fordi hun er på "nivå" med oss. Bruk av utropstegn og spørsmålstegn gjør også at vi føler en mer nærhet. Det at hun stiller spørsmål i en tekst tilbake til oss lesere gjør at vi føler oss sett. Smilefjes og hjerter skaper også et bedre forhold mellom blogger og leser. Ved hjerter ønsker hun for eksempel kanskje å vise at hun setter pris på bloggen og bloggleserne sine.
Likevel bruker ikke Eirin all slags ord og uttrykk. Det er en offentlig blogg som alle kan lese, derfor tilpasser hun språket litt og bruker ikke upassende ord som kan virke krenkende på andre eller ødelegge inntrykket vi lesere får av henne.



Eirin legger mye vekt på bloggen. Den blir oppdatert hver dag og noen ganger et par ganger om dagen. Dette viser at hun har en stor interesse og et ønske om at vi lesere skal fortsette å lese bloggen og følge henne. For vi alle vet jo, - en oppdatert blogg er en lest blogg.


Som leser av denne bloggen har man mulighet til å kommentere innleggene hennes og få tilgang til inspirasjonsbilder. Som leser får man også tak i informasjon som gjør at man kan ta kontakt med bloggeren og også følge hun på sosiale medier som for eksempel Instagram, twitter, facebook og bloglovin.

Jeg synes det er både positive og negative sider ved denne bloggen til Eirin Kristiansen. Hun skriver på en måte som gjør det inspirerende og gøy å lese bloggen hennes. Mye bilder og tips gjør at man (hvertfall jeg) fortsetter å følge bloggen hennes. Mote, sminke, trening og kosthold er temaer som interesserer mange og dette tror jeg er en veldig stor grunn til at hun har så mange blogglesere i dag. Ofte oppdateringer tror jeg også er en veldig stor faktor til at hun har over 18 000 daglige lesere.
Det jeg synes er litt negativt med bloggen er at det alltid skal være "perfekt". Det er veldig bra at hun er ei glad og positiv jente, men noen ganger kan det bli litt mye. Som leser får man litt en følelse av at toppbloggerne lever i en perfekt hverdag og at vi lesere ikke er gode nok. Jeg savner litt at jeg kan kjenne meg igjen i hverdagsrutiner og tanker, jeg føler noen ganger at hun gjemmer seg bak en fasade. Litt mer personlige tanker og følelser hadde vært med på å gjøre bloggen enda bedre.



Personlig synes jeg bloggen til Eirin Kristiansen er bra. Hun tar bra bilder og skriver gode innlegg, det er det jeg syntes er viktig. Hun virker som ei "vanlig" jente fra Bergen som bare ønsker å dele sine interesser. Likevel kunne jeg ønsket meg litt mer personlige tanker og "realitet", da hadde nok ikke bloggen vært like mye "rosa-blogger" preget.
Blogg har blitt en utrolig stor business som følges og brukes av mange i dagens samfunn. Bloggerne har stor makt, spesielt over ungdom. Fordi det er mye penger å hente på en toppliste blogg, kan man ikke stole 100% på bloggeren. Personen bak bloggen blir kanskje fristet til å reklamere og skrive om produkter, uten å være helt ærlig. Til tross for dette, føler jeg at bloggen til Eirin Kristiansen er en ærlig blogg, men man vet jo aldri helt... Likevel er det andre ting vi lesere blir påvirket av. Ungdommer er ofte litt usikre og blir lett påvirket av kjente personer eller personer de ser opp til. Derfor kan all bloggingen om trening og et sunt kosthold få konsekvenser. Kroppspress, kostholdsplaner og dietter er med på å legge et press på ungdommer.
"Rosa-blogger" kan være misvisende i form av at unge følgere ofte tror at livet er slik det blir fremstilt på bloggen. Man tenker ikke over at bloggen ofte kun representerer noe iscenesatt og at man glemmer det som ligger bak, for en blogger publiserer jo kun det de selv ønsker å vise frem og bli forbundet med!


Kilder:
http://www.side2.no/aktuelt/--jeg-ble-fryst-ut/8501889.html
www.eirinkristiansen.no