"The Other Woman" -intervju

https://www.youtube.com/watch?v=A77ZxW3wHm4

Dette er et intervju med Cameron Diaz, Kate Upton, and Leslie Mann. De tre stjernene spilte i år inn filmen «The Other Woman» som er en romantisk komedie. De blir intervjuet av Greg James.

Den ikke-verbale kommunikasjonen i intervjuet er veldig viktig. Greg James  viser ved kroppsspråket sitt hva han tenker om situasjonen. Helt i starten av intervjuet virker han sjenert og usikker, men etterhvert blir han "seg selv". Han får sitte i sofaen sammen med de tre kjendisene og alle virker komfortable med dette. Intervjueren bruker mye kroppsspråk når han snakker og spør kjendisene og det er spesielt armer og hender han bruker. Han gestikulerer mye, dette gjør at man blir mer dratt inn i situasjonen. De tre kjendisene bruker også mye hender i kroppsspråket sitt. De sitter "ordentlig" i sofaen med rett rygg og de sender signaler om at de føler seg trygge og komfortable i situasjonen. Det er kroppskontakt gjennom intervjuet, det gjør at det blir en mer "nær" stemning og det virker som om de kjenner hverandre godt.
Ingen i rommet virker stresset eller nervøse, man får heller en følelse av glede og positivitet.

Klær og sminke er en stor del av den ikke-verbale kommunikasjonen. Her i intervjuet ser man tydelig hvordan de i rommet ønsker å fremstå. De tre kjendisene har alle på seg pene, ordentlige klær, dette gjør at de virker seriøse. De har på seg pene bluser med høy hals og de fremstår som profesjonelle. Sminke og hår har også veldig mye å si, dette får dem til å fremstå som vakre, vellykkede mennesker. Man ser tydelig at de alle tre har på seg sminke, men ikke på en overdreven måte. Intervjueren har også en type kleskode. Han har på seg mørke klær og skjorte, dette får han til å fremstilles som profesjonell. I tillegg har han også stylet og ordnet håret sitt. Man kan si at alle i intervjuet har et utseende som skal få frem en profesjonell og seriøs side. Det er et tydelig ønske om å se bra ut, men på en profesjonell måte.



Kilder:
http://img.youtube.com/vi/A77ZxW3wHm4/hqdefault.jpg

Menneskets komfortsone

Vi gjennomførte et sosialt eksperiment der vi skulle se hvor langt vi kunne gå før andre følte seg ukomfortable. Vi ville se på når og hvordan de reagerte på vår adferd. Ville de vise en reaksjon på vår oppførsel eller ignorere den?

 

Temaet vårt i dette prosjektet var menneskets komfortsone. Vi valgte å ha problemstillingen: Hvordan reagerer andre dersom vi bryter en sosial norm?

Vår hypotese var at guttene ville bli stille og avslutte den samtalen de var i, mens jentene ville bli stille og ignorere oss, trekke seg unna eller begynne å hviske til hverandre.

 

 

Kilder:
http://thestateofawesome.com/wp-content/uploads/2014/07/personal-space.gif 

Stian Blipp intervjuer tre kjente skuespillere!

http://www.tv2.no/underholdning/senkveld/video/?progId=810860

Dette intervjuet ble gjort i programmet “Senkveld med Thomas og Harald” dette året. Stian Blipp intervjuer skuespillerne Cameron Diaz, Leslie Mann og Kate Upon. De tre stjernene spilte i år inn filmen «The Other Woman» som er en romantisk komedie.

Det morsomme med dette intervjuet er at Thomas og Harald har gitt Stian Blipp en liten utfordring. Han får nemlig ikke se spørsmålene han skal stille før han sitter i samme rom som de tre stjernene. Han får en konvolutt som han skal åpne når han sitter sammen med skuespillerne og han må si det som står i brevet. Dette gjør intervjuet morsomt og spontant, Blipp får ikke selv velge hva slags og hvordan han skal stille spørsmålene…

Intervjuet foregår på engelsk, men dette skaper ingen problemer. Både intervjueren og de tre stjernene forstår hverandre uten problemer og språket kommer godt frem. I intervjuet er det mye humor og latter, dette skaper en «lett» og god stemning. Selv om det er store kulturelle forskjeller når det gjelder humor, virker det som om Blipp og de tre stjernene har samme form for humor og forstår hverandre godt. Ta for eksempel når Blipp skryter av at han er kjent i Norge og spør Cameron Diaz hvor kjent hun er. Da kunne de forstått og tolket dette feil og på en negativ måte, men som Stian Blipp mener med det, tar de det med et smil. De bare ler av det og tuller tilbake! Siden det er et intervju og spørsmålene har blitt bestemt på forhånd blir språket litt formelt og han sier for eksempel «Hei» og introduserer seg selv etter en liten stund utover i intervjuet, fordi han skal snakke med en av de andre damene. Likevel, på grunn av bruk av humor og skryting, blir ikke intervjuet anspent, men heller behagelig og naturlig. Det at Stian Blipp «skryter» av seg selv og sine talenter skaper en god, behagelig, naturlig og morsom stemning. Man får en følelse av at alle i rommet trives, selv om det kanskje til tider blir litt pinlig for Blipp…
I samtalen mellom de to partene, er det noen regler for når og hvordan en skal ta ordet i samtalen. Dette kalles turskifte og blir brukt en del under dette intervjuet. Stian Blipp starter hele samtalen med å stille spørsmål, mens skuespillerne svarer. Dette fortsetter hele veien, det er jo sånn intervjuer skal være..

Alle i intervjuet snakker engelsk, men man hører at de to partene ikke kommer fra samme sted. De tre amerikanske stjernene har en amerikansk dialekt og selv om Stian Blipp også snakker amerikansk-engelsk, har han en mer norsk-engelsk dialekt. Han er snakker bra engelsk og bruker språket godt, men sammenlignet med amerikanerne forstår man at han ikke kommer fra Amerika slik som dem.
Siden det verken ropes eller hviskes i intervjuet, er det et vanlig tonelag som blir brukt. De snakker tydelig med normalt støynivå, men på grunn av TV og mikrofoner hører vi de forskjellige stemmene ekstra tydelig og ikke like mye av det rundt (konteksten).

Jeg tolker i intervjuet slik at det blir brukt to typer språkmodeller. Den ene er sløyfemodellen som brukes dersom det ikke er hva man sier som teller mest, men måten det blir sagt på og omstendighetene rundt samtalen eller kommunikasjonen. Stian Blipp stiller og sier kanskje noen ting de tre stjernene kunne blitt fornærmet for, men på grunn av hvordan han sier det og omstendighetene rundt tar de lett på det og ser humoren i det. Et eksempel er når han sier han er blitt kåret til Norges mest sexyest mann. De kunne fort da sett på han som veldig selvopptatt. Den andre modellen jeg mener har blitt brukt er spiralmodellen. Denne blir brukt i liten grad, men på grunn av mye tull og humor, tenker jeg den må være med. I intervjuet er det ikke kun sakens kjerne som snakkes om, men også andre ting. Hovedsaken blir «flettet» inn underveis i samtalen.

Dette intervjuet hvor Stian Blipp møter de tre kjendisene Cameron Diaz, Leslie Mann og Kate Upon skaper et godt inntrykk av både Blipp og skuespillerne. På grunn av mye humor og selv-ironi blir det en lett stemning og et intervju man faktisk kan sitte å se på. Den verbale kommunikasjonen foregår på en god måte som fører til at det blir gøy å se på. Hvordan man uttrykker seg, tonelag og språket har virkelig stor betydning for hvordan man blir oppfattet. Det er viktig å tenke på konteksten og situasjonen for å ikke bli misforstått og kulturavstander er også viktig å ta hensyn til. I intervjuet var det tydelig humor fra start til slutt, dette mye på grunn av små kulturforskjeller og en seriøs, men avslappende kontekst.

 

 Kilder:

http://imbo.vgtv.no/users/vgtv-stage/images/41c950a122e6da8ec78faf2ebee04a1d.jpg?t%5B%5D=1280x720

 

"Borat" - en film om kulturmøter

Filmen “Borat: Cultural Learnings Of America For Make Benefit Glorious Nation Of Kazakhstan” er en britisk komedie fra 2006, hvor Sacha Baron Cohen har hovedrollen. Filmen handler om Borat, en kasakhstansk journalist, som drar til USA for å lage en dokumentarfilm om livet der. Hans ønske er å øke den kulturelle forståelsen og møte «vestens» hverdag.

Filmen baserer seg på kulturmøter og kommunikasjon med andre mennesker. På grunn av overdrivelse har filmen skapt sterke reaksjoner rundt om i verden. I filmen blir Kasakhstan fremstilt på en negativ måte og deres kultur, normer og verdier kan man si blir latterliggjort. Kasakhstanske myndigheter har ikke blitt veldig begeistret for filmen. De mener Borat fremstiller folk fra Kasakhstan «..som et alkoholisert folkeslag som elsker å slå kuer». Faktisk provoserte filmen kasakhstanske myndigheter så mye at ifølge nettsiden utrop.no, trues regissøren og skuespilleren med anmeldelse. Talsmannen for utenriksdepartementet i Kasakhstan uttaler til Sky News: «Vi ser på komikerens oppførsel som ytterst uakseptabel». I tillegg har Russland forbydd å vise komedien, dette på grunn av store overdrivelser. Men hvorfor er det så sterke reaksjoner på filmen? Hva gjør at folk reagerer så kraftig på den?
For mange handler reaksjonene på filmen om overdrivelse. Det er Kasakhstan og Borat som blir fremstilt som «annerledes» og negativt, dette fordi kulturen deres er så annerledes fra vår hverdag. Man kan si at den kasakhstanske kulturen blir gjort narr av, latterliggjort. På grunn av deres motstridende normer og regler i forhold til USA, er det de som virker «rare».
Normer og verdier (kulturforskjeller) er veldig sentralt i filmen. Borat fra Kasakhstan har helt andre normer og verdier enn vesten og vi ser i filmen hvordan deres skikker bryter med det vestlige samfunnet. Ta som eksempel at han ser på kvinner som mindre verdige, han er for dyremishandling og prostitusjon er helt vanlig. Disse holdningene motstrider vestens og flere av holdningene/normene er også ulovlig i vesten. Kanskje er det nettopp dette som gjør at det er Kasakhstan og ikke vesten som blir latterliggjort?

Den verbale kommunikasjonen i filmen er varierende. Borat bruker et direkte språk, han sier alt han tenker og mener. Han bruker mange «uvanlige» ord for de i vesten og talemåten hans er ikke av den høfligste typen. Amerikanerne derimot bruker et litt mindre direkte språk. Tar man middelklassen som eksempel bruker de et veldig «pent» og høflig språk og banneord blir ikke like mye brukt. Dette viser igjen et skille på to kulturer med ulike holdninger.
Interkulturell kommunikasjon er sentralt og det oppstår gjennom hele filmen. Dette er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Her blir det utvekslet tegn og meldinger. Under interkulturell kommunikasjon kan man også snakke om tverrkulturell kommunikasjon. Dette er kommunikasjon på tvers av kulturene og man bruker dette ofte når man skal sammenligne ulike måter å snakke på i de forskjellige kulturene. Den interkulturelle kommunikasjonen ender i filmen ofte med en misforståelse eller konflikt.

Kan kulturelle bakgrunner «unnskylde» adferden til Borat?
Gjennom vestens kulturfilter blir hovedpersonen sett på som en unormal, rasistisk person uten sosiale antenner. Borat gjør ting de i vesten mener er slemt, men hovedpersonen har ikke som baktanke å gjøre noe slemt. På grunn av sin kulturelle bakgrunn har han en bestemt adferd og han gjør det han mener er riktig i forhold til sin kultur. Et eksempel på dette er når Borat møter en mørkhudet politiker. Han kaller politikeren for «sjokolademann» og for andre rundt blir dette oppfattet som rasistisk, selv om det fra Borat sitt kulturfilter ikke er noe galt i uttrykket. Kulturfilteret til Borat er på de fleste områder helt ulikt fra Amerikanernes og dette er med på å skape misforståelser og konflikter. Gjennom kulturfiltermodellen ser man at konteksten ikke har så mye å si for adferden til Borat. Han oppfører seg likt uansett setting og det rundt har ikke like mye å si for hvordan han oppfører seg og behandler andre.

Amerikanerne spesielt bruker etnosentrisme. De vurderer Borats samfunn og kultur ut i fra sitt eget og de tar utgangspunkt i deres egne normer, verdier og regler når de bedømmer andre (Borat).
Sett fra Amerikanernes side er den beskrivende kulturforståelsen som blir brukt. De har ingen forkunnskaper om kulturen og prøver heller ikke hardt å forstå hans kultur. De dømmer han kun etter det de hører og ser. Derfor bruker de den beskrivende kulturforståelsen. Vi seere bruker mer av den dynamiske kulturforståelsen. Vi prøver å forstå den andre kulturen og vi ser at den har egne normer og regler. Vi som seere får et bedre innblikk i hvordan kulturen til Borat er gjennom filmen og det er derfor lettere for oss å forstå hvorfor han oppfører seg slik han gjør. Vi blir bedre kjent med både hans hjemland og kultur, men allikevel tenker vi på han som litt annerledes enn oss.
Vi finner også ulike stereotypier i «Borat». Amerikanere, homofile, kvinner, muslimer og jøder blir satt i egne bås. Jøder blir kategorisert som en egen gruppe mennesker og holdningen er negativ. Borat og kameraten fra Kasakhstan tror alle jøder er fæle og slemme, dette ser man når de skal overnatte hos et eldre ektepar som er jøder. De blir servert mat og drikke, men tror dette er gift. Med en gang det kommer et par småkryp inn på soverommet deres, tror de at det er en form for bestikkelse av jødene. Amerikanerne derimot ser på alle muslimer som terrorister, de med mørkt hår og skjegg blir satt i en egen bås. Kvinner er også en egen stereotypi. For Borat har alle kvinner hjerne som et ekorn og de har ikke like rettigheter som menn. Man finner flere ulike stereotypier i filmen og mange av disse er negativt ladet.

De sterke reaksjonene på filmen kan også komme av at komedien har et litt annerledes budskap enn de fleste andre moderne filmene. En total kulturkræsj blir vist frem, det blir tatt opp hvordan vi mennesker reagerer og tilpasser oss nye kulturer. Kanskje starter filmen en tankeprosess hos oss mennesker om hvordan vi faktisk behandler nye, annerledes kulturer. Hvordan vi reagerer og om vi tar dem imot med åpne armer eller om vi har fordommer og faktisk ikke vil bli kjent med den nye kulturen. At folk er «redde» for nye, ukjente kulturer og stenger de litt ute kan være en av grunnene til de sterke reaksjonene på filmen. Her blir det faktisk vist frem hvordan dagens samfunn fungerer og hvordan Amerikanerne spesielt tar imot og ser på de nye kulturene i samfunnet. Amerikanerne blir i filmen fremstilt som ganske fordomsfulle og negative til den kasakhstanske kulturen. De har en beskrivende kulturforståelse og det er vel kanskje derfor det er reaksjoner? Folk tenker ikke over det selv, men virkeligheten blir vist frem i komedien, bare litt på kanten og på en overdrevent måte…

Så kan man begynne å snakke om det er riktig med de kraftige reaksjonene og kritikken. På mange måter er filmen satt såpass på spissen at ja, det er lov å reagere. Mye overdrivelse og tull fra begge parter fører til en litt useriøs holdning til filmen. Dette skaper igjen en litt negativ holdning til filmen. Den prøver å få frem et budskap, men noen mener det kanskje er blitt gjort på feil måte…
Samtidig prøver filmen å få verdens befolkning til å inse virkeligheten. Den setter ting på spissen nettopp for at folk skal se meningen. Budskapet hadde ikke vært lite klart dersom det ikke hadde vært brukt like mye overdrivelser og humor. Det er også viktig å få med at de sterke reaksjonene kanskje kommer på grunn av et litt «ømt» punkt. For mange er dette med kulturmøter rart, men det er vel kanskje på tide å begynne å ta til seg slik informasjon som vi får fra filmen. At vi må begynne å tenke på hvordan vi faktisk behandler og ser på andres kulturer og ikke bare bruke etnosentrisme.

Filmen handler om og viser hvor ille ulike kulturmøter kan bli. Eller hvordan det kanskje ikke er? Det som er viktig er at filmen får oss til å tenke, tenke på hvordan ulike kulturmøter er. Er filmen satt på spissen eller kan det faktisk skje slike kulturkræsj i virkeligheten?
Borat handler mye om kulturforståelse og hvordan oppfatning man har av andre. Selv om den er satt på spissen, skaper det reaksjoner. Filmen kan være med på å gi innspill til hvordan kulturmøter kan være (og ikke burde være) og vi kan til og med kanskje lære noe viktig av den?
Jeg syntes Borat er en bra film som viser hvordan to kulturmøter kan bli. Selv om den er overdrevent, mener jeg at det er slik den får frem budskapet sitt. Overdrivelsene gjør at vi lettere skjønner og kan se ironien i filmen, men allikevel vet vi at en liten (og kanskje større enn vi tror) del av den er virkelighet. Kulturmøter skjer hver dag, det er ikke bare alle som tenker over det i hverdagen!

Kilder:
http://www.utrop.no/11897
http://www.vg.no/rampelys/film/filmanmeldelser/alvorlig-morsom-film/a/147540/
http://no.wikipedia.org/wiki/Borat:_Cultural_Learnings_of_America_for_Make_Benefit_Glorious_Nation_of_Kazakhstan

http://ia.mediaimdb.com/images/M/MV5BMTk0MTQ3NDQ4Ml5BMl5BanBnXkFtZTcwOTQ3OTQzMw@@._V1_SX640_SY720_.jpg
http://www.aceshowbiz.com/images/still/borat01.jpg

 

 

"Ein idiot på tur" - Møtet med India

Serien «Ein idiot på tur» er en reisedokumentar som handler om ulike kulturmøter. Karl Pilkington fra England er en turist som blir sendt på tur rundt om i verden for nye opplevelser og kulturmøter. Karl er litt «annerledes» enn mange andre turister og syntes det er veldig ubehagelig å være utenfor komfortsonen sin. Han er full av fordommer ovenfor det han møter og veldig skeptisk til nye og annerledes kulturer, tro, normer og regler.
Karl besøker forskjellige land og i de forskjellige kulturene opplever han ubehagelige, annerledes og litt pinlige situasjoner. I en av episodene besøker Karl India og Taj Mahal.

Indisk kultur er en veldig spesiell og egen kultur. Den innebærer en stor andel tro, normer, regler og religiøse spiritualer. Karl er vant til en helt enkel engelsk kultur og en engelsk hverdag, som står helt i andre enden enn den indiske hverdagen. I begynnelsen av episoden merker man fort at hovedpersonen er skeptisk og full av fordommer til det han skal møte. Han har forutinntatt seg en mening om India og kulturen, ikke basert på fakta eller opplevelser. Han snakker «ned» om den indiske kulturen og man skjønner fort at han ikke prøver å se den indiske kulturen fra deres perspektiv.
Den indiske kulturen og hverdagen ser helt annerledes ut enn den engelske, men det ser ikke ut til at Karl lar seg inspirere av dette. Det første Karl legger merke til i møtet med India er den store befolkningen, fattigdommen og levestandarden. For han blir det veldig mange inntrykk og informasjon å ta til seg. Jeg tenker at i begynnelsen sliter Karl med å tilpasse seg og følge den indiske kulturen og levestandarden. Den er rett og slett for annerledes enn den engelske. Ta toalett besøkene som et eksempel. Disse blir en stor utfordring for han, nemlig fordi det står i for stor kontrast mot det han er vant til. Karl snakker også mye «ned» om hvordan de lever i landet. At de bruker dyr og ikke biler som transportmiddel, at det er for «masete» midt i sentrum og at det ikke er noe system og regler på veiene. Dette er noe av det første vi møter i episoden og det gir oss et inntrykk av at hovedpersonen er veldig negativ og ukomfortabel. Han virker rett og slett litt redd for møtet med en ny og ukjent kultur.

Kommunikasjon er en utrolig viktig del i møtet med nye kulturer. Hvordan man gjør seg forstått, hvordan man bruker tidligere kunnskap og erfaring for å forstå og hva som er hensikten med kommunikasjonen. Kulturfiltermodellen er en av modellene som brukes for å forklare møte ved ulike kulturer. Denne modellen tar i større grad hensyn til den dynamiske kulturforståelsen, noe jeg syntes passer bra i denne sammenhengen.
For meg virker det veldig som om Karl tolker og kommuniserer ut i fra sin egen kultur og kulturelle elementer. Han tolker kulturen på sin måte, ut ifra sine relasjoner. Et eksempel på relasjoner i «Ein idiot på tur» er når inderne vil at Karl skal bade i elva Ganges for å rense sjelen. De mener dette er den beste medisinen og kan gi inspirasjon. Men for Karl har dette ingen betydning. Han spør seg selv hvorfor han skal bade i elva, det er jo ikke viktig for han. Dette har noe med relasjoner, tro og følelser. Inderne føler en stor tilknytning til Ganges og det er en viktig del av dem, men for engelskmannen har denne ingen betydning. Han føler ikke en tilknytting slik som dem og dette er med på å bestemme hvordan kommunikasjonen blir oppfattet.
Interkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom ulike kulturer og er sentralt i denne situasjonen. Det virker ikke som om kommunikasjonen mellom Karl og inderne er et problem, selv om de har forskjellige synspunkt og meninger. Likevel kan man i noen situasjoner forstå at kommunikasjonen mellom den engelske og indiske kulturen strider imot hverandre. Det at inderne snakket godt engelsk og kunne gjøre seg forstått, er også en positiv del av kommunikasjonen. Dette er med på å gjøre kommunikasjonen enda lettere og bedre!

Karl har fra starten av episoden en normativ kulturforståelse. Han oppfattes som negativ og vurderer sin egen kultur som bedre enn den indiske. Eksempel på dette er når han besøker et slags ku-senter. Karl vet at kua er hellig i India, men han skjønner ikke hvorfor de «drar det så langt». I suvenir butikken kritiserer han ku produktene og ser ikke vitsen med dem. «Det er unyttig, uviktig» sier han. Dette er et eksempel på at han ikke prøver å forstå den indiske kulturen på en positiv måte, uten å sammenligne og sette sin egen kultur som bedre.
Mot slutten av reisen tenker jeg at Karl også bruker litt av den dynamiske kulturforståelsen. I starten sliter han med å forstå den nye kulturen, men etter hvert blir også dette lettere. Han ser at kulturen har egne regler og normer og han prøver faktisk å forstå den litt også (selv om han ikke liker India). Jeg tenker at et eksempel på dette er helt mot slutten av episoden hvor han besøker Taj Mahal. Han ser tilslutt mer "essensen" i bygningen og han prøver også å forstå den indiske kulturen. Han prøver å forstå hvorfor bygningen er så høytidelig som den er og hvorfor den er så viktig.

Engelskmannen Karl er som tidligere sagt veldig skeptisk og negativ til den indiske kulturen. Han mener at hans egen kultur er bedre og mest riktig. Dette gjør at han har en etnosentristisk oppfatning. Han bruker sine egne verdier, normer og levestandard som utgangspunkt og målestokk når han vurderer den indiske kulturen. Han sammenligner den indiske kulturen med den engelske og ser alle «feilene» til den indiske kulturen. Det som er galt med den andre kulturen, er jo at den ikke er engelsk! Han vurderer den indiske kulturen etter hvor mye den ligner på hans egen kultur, altså en etnosentristisk oppfatning.
Man finner også ulike stereotypier i løpet av dokumentaren. Dette er mennesker eller grupper som blir «satt i bås» etter fellestrekk. Karl gjorde tydelig dette. Han satte indere som en egen stereotypi etter hvordan de var.

Som oppsummering kan man si at «Ein idiot på tur» er et program der man møter nye kulturer og religioner. Vi får oppleve India gjennom en engelskmanns øyne. Karl Pilkington lærte mye om både seg selv og den indiske kulturen. Som det kulturelle isfjellet illustrerer, innså han etter hvert at det ligger mer under enn hva som vises på overflaten!

 

http://www.heelsandwheelsonline.com/wp-content/uploads/2011/10/karl3.jpg

 

 

 

Brosjyre om India - Hva lærte jeg?

Brosjyren vi lagde om India handlet mye om den indiske kulturen og ulike tradisjoner, indere og deres hverdag og generelt litt hva en nordmann burde vite før han/hun reiser til landet. Underveis i jobbingen ble jeg bedre kjent med landet og folket, og nå sitter jeg igjen med mye mer kunnskap om den indiske kulturen spesielt.

Etter hvert som vi lagde brosjyren ble jeg bedre kjent med India. Spesielt var det indiske skikker og tradisjoner jeg lærte mest nytt om, jeg kunne jo ikke så mye om det fra før av. Tidligere hadde jeg forbundet India med mat (indiske retter som tikka masala og naanbrød), religion og et stort land med mye mennesker og farger. Det jeg ikke hadde tenkt på, var hvor annerledes indere lever i forhold til oss nordmenn. Hvilke normer og regler de følger, hva som er respektfullt og hvordan de ser på familielivet. Det at det er uhøflig å peke på noen med en eller to fingre, at hodet er hellig og ikke skal berøres av andre og at den vanlige vinke hilsemåten å bevege hånden fra side til side betyr «gå vekk», hadde jeg aldri hørt om før. Å kunne dette er jo ekstremt kjekt dersom man skal til India, det gjør jo at man lettere forstår folket. Lite visste jeg også før jeg begynte å jobbe, at India er verdens største filmprodusent og at de følger et kastesystem som vektlegger klasseordning og rangering av folket i landet… Jeg lærte at renhet og høflighet er veldig i fokus hos indere. Føtter sees på som urenslige og dersom man for eksempel skal spise eller hilse på noen, skal det alltid gjøres med høyrehånda. For meg er dette rart, men jeg syntes det er spennende og gøy å lære om slike skikker og tradisjoner, det er jo helt annerledes enn hva jeg er vant til i hverdagen!

Underveis i jobbingen fikk jeg også et bedre inntrykk av India. Jeg fant ikke bare vanlig «kjedelig» fakta om India på nettet, men jeg hørte og leste også om ulike historier og erfaringer fra andre som har besøkt landet. Dette var kanskje noe av det jeg syntes var mest lærerikt. Å høre historier fra nordmenn som selv har opplevd den indiske kulturen, er helt annerledes enn å bare lese om det på nettet. Det blir til at man bedre får en følelse av hvordan det er å komme dit, hvordan det faktisk er å være nordmann i India.

Jeg tenker at den beskrivende kulturforståelsen er en av dem vi har brukt når vi har skrevet brosjyren. Vi har prøvd å beskrive India mest mulig fordomsfritt, men samtidig sett på kulturen «utenifra». Vi har verken satt vår egen kultur i et bedre eller dårligere syn, vi har prøvd å være så nøytrale som mulig. Vi har også fått inn den essensialistiske kulturforståelsen. Vi har prøvd å finne essensene i den indiske kulturen og hvorfor de handler som de gjør. Jeg tenker også at den dynamiske kulturforståelsen er en del av oppgaven, vi prøver å forstå kulturen i India.

Hva er typisk norsk kultur?

Norsk kultur handler mye om tradisjoner, verdier og holdninger. Den norske nasjonen har mange helt egne tradisjoner som ingen andre land har og disse har en stor verdi for det norske folket. Selv, når jeg skal definere norsk kultur tenker jeg først og fremst på tradisjoner, samhold og natur. I tillegg til dette er det noen enkeltting som preger den norske kulturen, som for eksempel melkesjokolade, brunost, ostehøvel, matpakke, vafler, Marius-genser og bunad ..

Tradisjoner som 17.mai feiring, påskefjellet, tur med appelsin og kvikklunsj-sjokolade, juletre og juletrefest har satt sine spor i den norske kulturen. Noen av disse tradisjonene er så typisk norsk at ikke en gang svenskene vet hva det går ut på …










Samtidig har den norske kulturen forandret seg de siste årene og er ikke lenger «like norsk». Tilgang på tv og internett har gjort at «verden har blitt mindre» og nye «ukjente» tradisjoner har blitt tatt inn i de norske hjem. Nye ting som taco, pizza, kebab og hamburger er i dag helt vanlige «tradisjonelle» norske matretter. Som et flerkulturelt samfunn kan man si at den norske kulturen også er preget av andre kulturer. Det er ikke like lett å definere hva som er typisk norsk kultur lenger, det er blitt en blanding av flere ulike kulturer!
Dersom man igjen skal prøve å finne ut hva den norske kulturen dreier seg om, er det flere ting enn tradisjoner som er med på å forme den norske hverdagen. Ytringsfrihet, et flerkulturelt samfunn, respekt og demokrati er bare noen av dem, men de er viktige å få med. For hvordan hadde Norge vært uten innvandrere? Styreformen og friheten har gjort at politikere og befolkningen kan diskutere og ha debatter uten å ty til vold. Tenk om det ikke hadde vært slik? Tenk om Norge hadde vært som et av de landene hvor styresmaktene har overtak og hvert menneske ikke har rett til å uttale seg om deres meninger?










I 2013 hadde Aftenposten en undersøkelse som gikk ut på hva nordmenn selv mener den norske kulturen går ut på. Etter en avstemning hadde det norske folket valgt ut topp fem punkter:

▪ Friluftsmennesker – nordmenn trives best når vi får gå tur i skog og mark

▪ Vikingene og trollet – våre myter og historier har formet dagens samfunn










▪ 17. mai – denne viktige historiske dagen representerer norsk kultur

▪ Fremmedfrykt – her langt i nord frykter vi alt som er nytt

▪ Sosialdemokratiet – den norske modellen har formet det Norge vi kjenner i dag

 Utenfor Norge har folk ofte et annet syn på den norske kulturen. Jeg tror at siden Norge er et land med så gode muligheter, kan vi ofte bli sett på som overfladiske, bortskjemte og rike. Kanskje er dette fordi vi er så opptatte av materielle ting som klær, møbler og oppussing. Befolkningen i Norge bruker mye tid og penger på materielle goder. Jeg tenker også at andre mennesker utenfor Norge ser på oss som overlegne. I en artikkel i VG forteller en norsk utvekslingsstudent i USA hvordan hun opplevde nordmenn etter noen år i USA. «Er det noe jeg har lagt merke til i Norge er det det at nordmenn er ikke så vennlig. De bryr seg nesten bare om seg selv og sine.» I USA smiler og hilser man på alt og alle, ukjent eller ikke. Det er en mer vennlig kultur, forteller hun.

Mange fra andre land har dannet seg et bilde av Norge og den norske kulturen, men jeg tror at ofte forandres disse tankene når de kommer hit å får oppleve virkeligheten. Kanskje tidligere assosiasjoner blir byttet ut med nye meninger? Kanskje forandres forventningene og holdningene deres etter hvert som de har blitt kjent med oss, våre verdier og tanker?